Bor du i utlandet og mottar pensjon fra Norge, ilegges pensjonen kildeskatt til Norge med 15 prosent. Satsen er den samme for inntektsårene 2025 og 2026. Men to ting kan endre den: skatteavtalen med landet du bor i, og — bor du i EØS — retten til å kreve ordinær norsk beskatning med fradrag i stedet.
Kildeskatt er en skatt som trekkes i utbetalingen, ved kilden, av landet pengene kommer fra. Poenget er praktisk: når mottakeren bor i et annet land, har ikke Norge de vanlige virkemidlene til å kreve inn skatt i etterkant. Derfor tas skatten der pengene forlater landet. Selve begrepet er forklart i ordlisteoppslaget om kildeskatt.
Satsen og hva den omfatter
Satsen står i Stortingets årlige skattevedtak § 3-5: 15 prosent av inntekten. Den er likelydende for inntektsårene 2025 og 2026.
Hjemmelen for selve skatteplikten er skatteloven § 2-3 fjerde ledd, og den favner videre enn mange tror. Den omfatter pensjon, føderåd, livrente og lignende utbetalinger — og uttrykkelig også uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12. Flytter du ut som uføretrygdet, er du altså i samme system. Hvordan uføretrygd beskattes når du bor i Norge, står i artikkelen om skatt på uføretrygd.
Kildeskatt på pensjon
- Sats
- 15 % (likelydende for inntektsårene 2025 og 2026)
- Hjemmel
- Skattevedtaket § 3-5, jf. skatteloven § 2-3 fjerde ledd
- Omfatter
- Pensjon, føderåd, livrente og uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12
- Kan settes ned av
- Skatteavtalen med bostedslandet, eller § 6-71 for EØS-bosatte
Det er verdt å legge merke til hva dette bryter med. Som pensjonist bosatt i Norge skattlegges du etter de vanlige reglene, med personfradrag, minstefradrag i pensjon og trinnskatt. Flytter du ut og blir skattemessig bosatt et annet sted, er du ikke lenger i det systemet. Da er det kildeskattregelen som gjelder, og den er bygget helt annerledes: en flat sats på bruttobeløpet, uten fradrag.
Bor du i EØS, kan du kreve vanlig beskatning i stedet
Dette er den store, oversette rettigheten, og den kan være verdt mye. Skatteloven § 6-71 gir deg som personlig skattyter med begrenset skatteplikt rett til å kreve fradrag som om skatteplikten gjaldt all formue og inntekt — altså ordinær norsk beskatning med fradragsrett — når to ting er på plass: du er bosatt i en annen EØS-stat, og hele eller tilnærmet hele inntekten din av arbeid, pensjon, uføreytelser eller virksomhet skattlegges i Norge.
Ordningen kalles gjerne «90 %-regelen», men 90 % står ikke i loven. Loven sier «hele eller tilnærmet hele». 90 % er Skatteetatens praktisering av det vilkåret — og de praktiserer det som to krav: minst 90 % av bruttoinntekten din, og minst 90 % av alminnelig inntekt, må skattlegges i Norge.
Er du gift, legges ektefellenes samlede inntekt til grunn i vurderingen. Har ektefellen din inntekt som skattlegges i bostedslandet, kan det altså slå ut for dere begge.
Oppfyller du vilkårene, får du rett til personfradrag, minstefradrag og eventuelt skattefradrag for pensjonsinntekt. For en pensjonist med lav eller moderat norsk pensjon som utgjør nesten hele inntekten, kan ordinær beskatning med fradrag gi lavere skatt enn 15 prosent flatt på bruttobeløpet. Det er et regnestykke som må gjøres konkret — det er ikke gitt at det lønner seg for alle.
Du krever det via skattemeldingen, eller ved å søke om skattekort med lavere trekk. Se guiden til skattemeldingen.
Skatteavtalen kan endre alt
Kildeskatten er ikke det siste ordet. Norge har skatteavtaler med rundt 80 land, og en slik avtale kan gjøre to ting med pensjonen din: sette et lavere tak enn den norske satsen, eller flytte beskatningsretten til bostedslandet, slik at Norge ikke skal skattlegge den i det hele tatt.
Bildet er sammensatt, og det følger ingen logikk du kan gjette deg til. Noen avtaler gir fullt fritak fra norsk kildeskatt — det gjelder blant annet Spania, Kroatia, Estland, Irland, Latvia og Litauen. Andre lar Norge beholde full beskatningsrett, blant annet Tyskland, Nederland, Canada og Hellas. Og mange er delvis, typisk slik at privat pensjon er fritatt mens folketrygd og offentlig tjenestepensjon fortsatt skattlegges i Norge — blant annet Frankrike, Italia, Portugal, Storbritannia, USA, Sveits og de nordiske landene.
Dette er eksempler, ikke en fasit. Listen er detaljrik, den endres, og hva som gjelder for din pensjonstype i din avtale kan avvike. Sjekk Skatteetatens oversikt for landet du bor i før du planlegger noe på grunnlag av dette.
Avtalene er framforhandlet enkeltvis over mange tiår, og pensjonsbestemmelsene varierer både i innhold og i hvilke pensjonstyper de omfatter. Naboen din i samme by kan ha en annen løsning enn deg fordi han flyttet fra et annet land. Hvordan avtalene virker, er gjennomgått i artikkelen om skatteavtaler og dobbeltbeskatning.
Fellen: du må selv be om den lavere satsen
Her taper pensjonister penger hvert år, og mekanismen er enkel.
Skatteetaten trekker etter det de vet. Vet de bare at du bor i utlandet, ikke at du har krav på fritak etter en avtale eller på ordinær beskatning etter § 6-71, trekkes det 15 prosent. Den gunstigere løsningen kommer ikke av seg selv, fordi den forutsetter at noen har dokumentert at vilkårene er oppfylt — og den noen er du.
Har du allerede blitt trukket for mye over tid, er det verdt å vite at skatteforvaltningsloven § 9-4 gir deg tre år fra leveringsfristen til å endre opplysninger selv ved endringsmelding — også etter at skatteoppgjøret har kommet. Det er ingen begrensning på hvor mange endringsmeldinger du kan levere.
Bostedet opphører ikke av seg selv
Hele kildeskattspørsmålet forutsetter at du faktisk ikke lenger er skattemessig bosatt i Norge. Det er ikke det samme som å ha flyttet.
Etter skatteloven § 2-1 tredje ledd opphører bostedet først når du ikke har oppholdt deg i Norge mer enn 61 dager i inntektsåret, og verken du eller nærstående disponerer bolig her. Har du bodd i Norge i minst ti år, opphører det tidligst etter utløpet av det tredje inntektsåret. Er du fortsatt bosatt her, er du skattepliktig hit for hele inntekten din — og da er du ikke i kildeskattsystemet i det hele tatt. Dette er behandlet i artikkelen om å flytte til utlandet.
Er du derimot fortsatt bosatt i Norge og mottar pensjon her, gjelder de ordinære reglene for skatt for pensjonister: minstefradrag i pensjon på 40 %, maksimalt 73 150 kroner for inntektsåret 2025 og 75 400 kroner for 2026, og trygdeavgift på 5,1 % begge år.
Praktisk
Kontonummer. Har du penger til gode, trenger Skatteetaten kontoen din. Har de den ikke, kan de ikke utbetale, og du får eget brev om det. En utenlandsk konto kan brukes, men må registreres — se artikkelen om utbetaling til utenlandsk konto.
Meld fra når noe endrer seg. Flytter du videre til et tredje land, endres avtalen som gjelder for deg. Det som var riktig i fjor, er ikke nødvendigvis riktig nå.
Ta vare på bostedsbekreftelsen. Dokumentasjon fra skattemyndigheten i landet du bor i er ofte det som avgjør om avtalen kan brukes.
Dette er generell informasjon, ikke individuell skatterådgivning. Kildeskatt på pensjon avgjøres av hvilket land du bor i og hva avtalen med det landet sier, og det er Skatteetaten som fastsetter skatten din og avgjør din sak. Skal du flytte ut som pensjonist, er dette et spørsmål du bør avklare med dem før du reiser.
Spørsmål og svar
Hvor høy er kildeskatten på pensjon?
15 prosent av inntekten, likelydende for inntektsårene 2025 og 2026. Skatteavtalen med landet du bor i kan sette satsen ned eller gi fullt fritak, og bor du i EØS kan du kreve ordinær norsk beskatning med fradrag i stedet.
Gjelder kildeskatten også uføretrygd?
Ja. Skatteloven § 2-3 fjerde ledd omfatter uttrykkelig uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, i tillegg til pensjon, føderåd og livrente.
Hva er 90 %-regelen?
Skatteloven § 6-71 lar deg som er bosatt i en annen EØS-stat kreve ordinær norsk beskatning med fradrag i stedet for kildeskatt, når hele eller tilnærmet hele inntekten din skattlegges i Norge. Loven sier «tilnærmet hele» — 90 % er Skatteetatens praktisering, og de krever både 90 % av bruttoinntekten og 90 % av alminnelig inntekt. For ektefeller legges samlet inntekt til grunn.
Slipper jeg norsk kildeskatt hvis jeg flytter til Spania?
Skatteavtalen med Spania gir etter Skatteetatens oversikt fullt fritak fra norsk kildeskatt på pensjon. Men landlisten er detaljrik og endres, og hva som gjelder din pensjonstype må du sjekke hos Skatteetaten. Fritaket kommer heller ikke av seg selv — du må dokumentere at du er bosatt der.
Får jeg automatisk den lave satsen?
Nei. Skatteetaten trekker etter det de vet. Skal avtalens sats eller § 6-71 legges til grunn, må du kreve det — via skattemeldingen eller ved å søke om skattekort med lavere trekk — og dokumentere at vilkårene er oppfylt.