Skatt på uføretrygd

Av Skattepenger.no-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Uføretrygd skattlegges som lønn, ikke som pensjon. Det betyr trygdeavgift etter lønnssatsen og minstefradrag etter lønnsreglene. Tror du uføretrygden din beskattes som en pensjon, undervurderer du skatten – og det er en av de vanligste misforståelsene på hele skatteområdet.

Misforståelsen er lett å forstå. Uføretrygd utbetales av NAV, den kommer månedlig, og den erstatter en arbeidsinntekt du ikke lenger har. Alt ved den føles som pensjon. Skattemessig er den det ikke.

Hovedregelen: trygd behandles som lønn

Skattereglene deler inntekt i kategorier, og uføretrygd havner i samme kategori som lønn. Det får to konkrete følger.

Minstefradraget følger lønnsreglene. Minstefradraget for lønn og trygd er 46 prosent, med en øvre grense på 92 000 kroner for inntektsåret 2025 og 95 700 kroner for inntektsåret 2026. Minstefradraget i pensjon er noe annet: 40 prosent, med grense 73 150 kroner i 2025 og 75 400 kroner i 2026.

Trygdeavgiften følger lønnssatsen. Det er 7,7 prosent for inntektsåret 2025 og 7,6 prosent for inntektsåret 2026, ikke satsen på 5,1 prosent som gjelder pensjon.

Dette er ikke en tolkning eller en avledning. Folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2 nevner uføretrygd eksplisitt i oppregningen av ytelser som får mellomsatsen – den samme satsen som lønn. Loven sier det med rene ord. Uføretrygd får ikke pensjonssatsen på 5,1 prosent, og har aldri gjort det.

Det samme gjelder nemlig arbeidsavklaringspenger. Også de er nevnt eksplisitt i § 23-3 annet ledd nr. 2, og også de får mellomsatsen. Går du fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd, endrer altså ikke trygdeavgiften seg – det er én ting mindre å regne om i den overgangen.

Her er det verdt å stoppe opp. På minstefradraget kommer du bedre ut enn en pensjonist – både høyere sats og høyere tak. På trygdeavgiften kommer du dårligere ut. Det er ikke slik at uføretrygd bare beskattes hardere; den beskattes annerledes, og forskjellene går i hver sin retning.

Hvorfor dette er verdt å vite

Blander du sammen kategoriene når du regner på hva du sitter igjen med, treffer du feil. Legger du pensjonssatsen på 5,1 prosent til grunn på en uføretrygd, regner du deg fram til en nettoinntekt du ikke får.

Dette betyr noe når du skal vurdere om du kan jobbe litt ved siden av, når du skal lage budsjett, eller når du prøver å forstå hvorfor trekket ditt er som det er. Selve uføreordningen – vilkår, uføregrad, hvor mye du kan tjene ved siden av og hvordan trygden beregnes – er et eget og stort tema. En grundig gjennomgang av hele løpet finner du hos Uføretrygd.com. Her holder vi oss til skatten.

Resten av regnestykket

Ut over kategoriseringen beregnes skatten din som for alle andre.

Uføretrygd er personinntekt, og trinnskatten treffer derfor på de samme innslagspunktene som for lønn.

Husk hvilket inntektsår du ser på. Skatteoppgjøret som kommer nå, gjelder inntektsåret 2025 og bygger på 2025-satsene. Skattekortet du har nå, gjelder inntektsåret 2026.

Skattekortet: der det oftest går galt

Overganger er det som slår ut trekket. Går du fra sykepenger til uføretrygd, får innvilget en annen uføregrad, eller begynner å jobbe litt ved siden av trygden, er skattekortet ditt bygget på et anslag som ble laget før endringen.

Har du både uføretrygd fra NAV og en uførepensjon fra en tjenestepensjonsordning, utbetaler to ulike instanser til deg samtidig. Det gjør det vanskeligere for anslaget å treffe, og enklere for deg å ende opp med for lavt trekk gjennom året.

Løsningen er den samme i alle disse tilfellene: endre skattekortet når inntektsbildet ditt endrer seg, ikke etterpå. Oppdager du avviket først når oppgjøret kommer, er det for sent å gjøre noe med trekket – da er det restskatt det handler om.

Er du usikker på om trekket ditt er riktig, er det en billig forsikring å be om for høyt trekk framfor for lavt. Da får du penger igjen i stedet for en regning.

Jobber du litt ved siden av?

Bruker du en restarbeidsevne, får du lønn i tillegg til uføretrygden. Skattemessig er dette enkelt å forstå og lett å undervurdere: de to inntektene legges sammen, og det er summen som avgjør hvor du havner i trinnskatten.

Trinnskatten er en trapp, ikke en bryter. Du betaler den høyere satsen bare på den delen av inntekten som ligger over innslagspunktet – ikke på hele inntekten. Passerer du et innslagspunkt, blir altså ikke hele trygden din plutselig hardere beskattet. Satsene i trinn 1, 2 og 3 er uendret fra 2025 til 2026; det er innslagspunktene som er justert opp.

Det praktiske problemet er ikke satsen, men trekket. To utbetalere kjenner hver sin del av inntekten din, mens skattekortet er laget for en helhet ingen av dem ser. Det er her avviket bygger seg opp gjennom året.

Sykdomsutgifter og fradrag

Har du store utgifter knyttet til sykdom, er det verdt å lese om særfradrag og sykdomsutgifter. Reglene på det området har vært under omlegging over flere år, og de er strenge – men de finnes, og de er lette å overse.

Vi oppgir bevisst ingen uførespesifikke beløpsgrenser, nedtrappingsregler eller særordninger her. De finnes, men vi gjengir bare tall vi har verifisert mot Skatteetaten og Lovdata. For grenser som gjelder nettopp din uføretrygd, er Skatteetatens satssider og NAV riktig sted å se.

Spørsmål og svar

Det er Skatteetaten som fastsetter skatten din. Dette er generell informasjon, ikke individuell skatterådgivning.