Særfradraget for store sykdomsutgifter finnes fortsatt. Det er verdt å si først, fordi det motsatte står omtrent overalt: bestemmelsen i skatteloven ble opphevet fra og med inntektsåret 2012, men den ble erstattet av en overgangsforskrift som aldri er avviklet. Fradraget gis med 67 prosent av utgiftene – men bare til dem som allerede hadde det i 2010 og 2011.
Det er en snever gruppe. Er du ikke i den, får du ikke fradraget, uansett hvor store sykdomsutgifter du har. Er du i den, er dette et fradrag du kan ha båret med deg i over ti år uten å vite at det fortsatt gjelder.
Hva et særfradrag er
De fleste fradrag i skattesystemet knytter seg til inntekten din: du har hatt en kostnad for å skaffe eller sikre en inntekt, og da får du trekke kostnaden fra. Rentefradrag, reisefradrag og fagforeningskontingent hører til den familien.
Særfradrag er noe annet. De knytter seg ikke til hvordan du tjente pengene, men til hva som har skjedd med deg. Begrunnelsen har historisk vært at enkelte livssituasjoner tærer på betalingsevnen på en måte skattesystemet bør ta hensyn til – sykdom, forsørgeransvar, alder.
Virkemåten er likevel den samme som for andre fradrag: et særfradrag reduserer inntekten din, ikke skatten din direkte. Verdien er skattesatsen på den inntekten det trekkes fra, ikke kronebeløpet i fradraget. Den mekanismen er verdt å ha klar før du regner på noe, og den er forklart i artikkelen om hva et fradrag egentlig er verdt.
Sykdomsfradraget: opphevet, men ikke borte
Historien forklarer hvorfor dette er så forvirrende.
Skatteloven § 6-83 om særfradrag for store sykdomsutgifter ble opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2012. Så langt stemmer det som står i de fleste eldre artikler. Men opphevelsen kom med en overgangsforskrift, og den lever fortsatt: den bestemmer at de som fikk særfradrag for store sykdomsutgifter for inntektsårene 2010 og 2011, får fradrag også etter at loven forsvant.
Meningen var at ordningen skulle trappes ned og til slutt fjernes. Fra og med inntektsåret 2013 ble fradraget satt til 67 prosent av de fradragsberettigede utgiftene, som et første skritt på veien ned. Nedtrappingen videre ble aldri gjennomført. Satsen står fortsatt på 67 prosent, og den gjelder uendret for inntektsåret 2025 og inntektsåret 2026.
Særfradrag for store sykdomsutgifter
- Status
- Finnes fortsatt, gjennom overgangsforskriften til den opphevede skatteloven § 6-83
- Hvem
- Kun de som fikk fradraget for både inntektsåret 2010 og inntektsåret 2011
- Sats
- 67 prosent av fradragsberettigede utgifter, inntektsårene 2025 og 2026
- Krav til sykdommen
- Må vare, eller forventes å vare, i minst to år
- Nedre grense
- 9 180 kroner i året
- Ikke omfattet
- Tannlegehjelp, boligtilpasning, transport og kjøretøy
Vilkårene, punkt for punkt
Inngangsbilletten er historisk. Dette er det avgjørende, og det er uvanlig i skatteretten: du kommer ikke inn i ordningen i dag. Fikk du ikke særfradraget for store sykdomsutgifter for både 2010 og 2011, har du ikke adgang til det nå – uavhengig av hvor syk du er og hvor mye sykdommen koster deg. Ble du kronisk syk i 2015, er døra lukket.
Sykdommen må være varig. Den må vare, eller forventes å vare, i minst to år. Det er ikke en ordning for et vondt år.
Utgiftene må skyldes sykdommen. Det må være en årsakssammenheng mellom sykdommen og kostnaden. En utgift du ville hatt uansett, blir ikke fradragsberettiget av at du også er syk.
Nedre grense: 9 180 kroner i året. Kommer de fradragsberettigede utgiftene dine ikke over dette, gis det ikke fradrag.
Tre store utgiftsgrupper er uttrykkelig utenfor: tannlegehjelp, tilpasning av bolig, og transport og kjøretøy. Dette er nettopp de postene folk regner med at hører hjemme her – ombygging av bad, en bil som er nødvendig fordi du ikke kan ta buss, tannbehandling som følger av en sykdom eller en medisin. De teller ikke i denne ordningen.
Legg merke til at 67 prosent er en sats på utgiftene, ikke et fradragsbeløp. Har du 20 000 kroner i fradragsberettigede sykdomsutgifter, er særfradraget 13 400 kroner – og skatteverdien er 22 prosent av det igjen, altså rundt 2 950 kroner i lavere skatt. Fradrag er ikke penger på konto.
Særfradraget som faktisk er åpent for nye: § 6-82
Ved siden av sykdomsfradraget står et annet særfradrag som fortsatt er i kraft i skatteloven selv: særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne, i § 6-82.
Loven sier at særfradraget «ikke skal overstige 9 180 kroner». Det er et tak, ikke et fast beløp – hvor mye som gis, avhenger av en vurdering. Bestemmelsen er ikke opphevet og ikke under utfasing.
At tallet 9 180 dukker opp begge steder, er en kilde til forvirring det er verdt å rydde i: i sykdomsfradraget er 9 180 kroner en nedre grense for hvor store utgiftene må være. I § 6-82 er 9 180 kroner et øvre tak for selve fradraget. Samme tall, motsatt funksjon.
De særfradragene som faktisk er borte
Her har retningen gått én vei, og det er derfor så mange tror at hele gruppen er avviklet.
Særfradraget for enslige forsørgere er avviklet fra 1. mars 2023. Det sto i skatteloven § 6-80 og finnes verken for inntektsåret 2025 eller 2026. Ordningen ble erstattet av økt utvidet barnetrygd fra NAV – altså en overføring i stedet for et fradrag. Er du alene med barn, skal du ikke lete etter dette fradraget i skattemeldingen, og du skal se bort fra enhver kalkulator som gir deg det. Hva som gjelder i stedet, står i artikkelen om enslig forsørger og skatt.
Særfradraget for alder og uførhet er opphevet fra og med inntektsåret 2015. Det sto i § 6-81. Er du pensjonist eller ufør, er det andre regler som bærer skattelettelsen din i dag, ikke et særfradrag.
Et fradrag som forsvinner, forsvinner ikke fra søkeresultatene. Artikler, kalkulatorer og forumsvar fra tiden før endringene ligger fortsatt der, ser like troverdige ut, og oppgir fortsatt beløp. Det er slik en utdatert skattesannhet overlever – og her går det begge veier: noen tekster gir deg fradrag som ikke finnes, mens andre har avskrevet et sykdomsfradrag som faktisk fortsatt gjelder.
Beslektede ordninger som ikke er særfradrag
Mange som leter etter et sykdomsfradrag, er egentlig i en større skattesituasjon der andre regler betyr mer. Er du sykmeldt, skattlegges sykepengene dine som den inntekten de erstatter, og det får konsekvenser for trekket ditt – det er gjennomgått i artikkelen om skatt ved sykmelding. Går du over på uføretrygd, endres bildet igjen, og skattereglene der er behandlet i artikkelen om skatt på uføretrygd.
For mange er beløpene i de reglene større enn et særfradrag uansett ville vært.
Tror du at du har krav på fradraget?
Det første du skal finne ut, er om du hadde særfradrag for store sykdomsutgifter i skatteoppgjørene for 2010 og 2011. Det er inngangsvilkåret, og uten det er resten uinteressant. Gamle skatteoppgjør er stedet å begynne.
Har du fradraget i dag, kommer det ikke ferdig utfylt. Ingen rapporterer inn sykdomsutgiftene dine. Og du må kunne dokumentere både sykdommen, varigheten og kostnadene – fradrag er det Skatteetaten oppgir som en typisk grunn til at et oppgjør kontrolleres og dermed tar lengre tid.
Viser det seg at du gikk glipp av et fradrag du faktisk hadde krav på, er det som regel ikke for sent. Du kan endre skattemeldingen selv i tre år regnet fra leveringsfristen, også etter at skatteoppgjøret har kommet. For inntektsåret 2025 løper fristen til og med 30. april 2029 for lønnstakere og pensjonister.
Den motsatte veien er dyrere. Fører du opp et særfradrag du ikke er inne i ordningen for, har du gitt uriktige opplysninger som kan gi en skattemessig fordel – og det er grunnlaget for tilleggsskatt. Er du i tvil om du fyller inngangsvilkåret, spør Skatteetaten før du fører opp noe.
Dette er generell informasjon, ikke individuell skatterådgivning. Det er Skatteetaten som fastsetter skatten din og avgjør om et fradrag godkjennes i din sak.
Spørsmål og svar
Finnes særfradraget for store sykdomsutgifter fortsatt?
Ja. Skatteloven § 6-83 ble opphevet fra og med inntektsåret 2012, men en overgangsforskrift viderefører fradraget for dem som fikk det for både 2010 og 2011. Nedtrappingen som var planlagt, ble aldri gjennomført. Satsen er 67 prosent av fradragsberettigede utgifter, også for inntektsårene 2025 og 2026.
Kan jeg begynne å kreve fradraget nå?
Nei. Inngangsvilkåret er at du fikk særfradrag for store sykdomsutgifter for både inntektsåret 2010 og inntektsåret 2011. Ble du syk senere, kommer du ikke inn i ordningen.
Får jeg fradrag for tannlege, ombygging av badet eller bil?
Nei. Tannlegehjelp, boligtilpasning og transport eller kjøretøy er uttrykkelig holdt utenfor ordningen – selv om utgiften skyldes sykdommen.
Hvor store må utgiftene være?
Den nedre grensen er 9 180 kroner i året. Sykdommen må dessuten vare, eller forventes å vare, i minst to år, og utgiftene må skyldes sykdommen.
Får jeg særfradrag som enslig forsørger?
Nei. Særfradraget for enslige forsørgere sto i skatteloven § 6-80 og ble opphevet med virkning fra 1. mars 2023. Det finnes verken for inntektsåret 2025 eller 2026, og ble erstattet av økt utvidet barnetrygd fra NAV.