Du kan endre skattekortet når som helst gjennom året, så mange ganger du vil. Du logger inn hos Skatteetaten, oppdaterer tallene for inntekt, fradrag, gjeld og formue, og får en ny trekkprosent med det samme. Arbeidsgiveren henter det nye kortet elektronisk, og trekket justeres fra neste lønnskjøring.
Det finnes ingen søknad, ingen behandlingstid og ingen begrunnelse du må levere. Skattekortet er et anslag, og et anslag skal oppdateres når forutsetningene endrer seg. Det er hele poenget med at ordningen er lagt opp slik den er.
Når du bør endre kortet
Skattekortet du fikk før nyttår er laget på det Skatteetaten visste om deg da – i praksis tallene fra i fjor. Alt som har endret seg siden, er kortet uvitende om. Ingen varsler deg. Det er derfor de fleste oppdager problemet først i skatteoppgjøret, over ett år for sent.
Disse hendelsene gjør nesten alltid at anslaget bommer:
Typiske grunner til å endre skattekortet
- Inntekten har endret seg
- Ny jobb, lønnsøkning, redusert stilling, permittering eller ytelser fra NAV
- Gjelden har endret seg
- Nedbetalt lån gir mindre rentefradrag – og dermed for lavt trekk
- Nytt lån eller ny bolig
- Høyere renteutgifter gir større fradrag, og trekket kan settes ned
- Nye fradrag
- Begynt å pendle, meldt deg inn i fagforening, startet med barnepass
- Ekstrainntekt
- Ekstrajobb, oppdrag ved siden av, eller utleie
Den som overrasker flest er nedbetalt gjeld. Renter er et ordinært fradrag i alminnelig inntekt, og skatteverdien er 22 prosent av det du betaler i renter – både for 2025 og 2026. Betaler du ned lånet, forsvinner fradraget, skatten går opp, men skattekortet regner fortsatt med fjorårets rentebeløp. Resultatet er et trekk som ligger for lavt hver eneste måned uten at noe føles galt.
Slik gjør du det
Endringen skjer hos Skatteetaten, der du logger inn og går gjennom tallene i skattekortet. Du oppgir forventet inntekt for året, forventede fradrag, gjeld og formue. Ut kommer en ny trekkprosent eller en ny tabell, og et nytt kort er tilgjengelig for arbeidsgiveren umiddelbart.
Du trenger ikke å si fra til arbeidsgiveren. De henter kortet elektronisk, og henter en ny versjon når det finnes en. Det eneste du merker, er at trekket på neste lønnsslipp er annerledes.
Er du usikker på hva som faktisk er riktig prosent for deg, kan trekkprosentkalkulatoren gi et utgangspunkt før du logger inn. Den erstatter ikke Skatteetatens egen beregning – det er den som gjelder – men den viser hvilken retning du bør gå.
Vær oppmerksom på at endringen også kan bytte trekkmåte for deg. Går du fra jevn månedslønn til varierende inntekt, kan det være at prosenttrekk passer bedre enn tabelltrekk, og omvendt.
Endrer du sent, blir utslaget kraftigere
Her er mekanikken folk sjelden tenker på: skattekortet fordeler årets skatt over de månedene som er igjen. Endrer du i januar, fordeles differansen over hele året, og du merker den knapt. Endrer du i oktober, skal den samme differansen hentes inn på de siste lønningene.
Det betyr ikke at du betaler mer skatt totalt – bare at innhentingen blir tettere. Men det kan gi en ubehagelig overraskelse på novemberlønna hvis du ikke er forberedt. Oppdager du en bom, er det derfor billigst å ta den med en gang.
Rådet vi ikke gir: å oppgi feil tall
Det sirkulerer et gammelt råd på nettet – det sto også på den tidligere utgaven av dette nettstedet – om at du kan «jukse litt» på skattekortet: oppgi høyere inntekt eller lavere fradrag enn det som faktisk stemmer, for å få et høyere trekk og dermed en hyggelig utbetaling til sommeren.
Det rådet gjentar vi ikke. Skattekortet er en opplysning du gir til Skatteetaten, og opplysninger du gir til Skatteetaten skal være riktige. Å oppgi tall du vet er gale, er å gi uriktige opplysninger – uansett hvor velmenende motivet er.
Og det er helt unødvendig. Ønsker du et høyere trekk enn skattekortet tilsier, finnes det en lovlig vei til nøyaktig samme resultat: frivillig tilleggstrekk. Du ber arbeidsgiveren trekke et fast ekstrabeløp hver måned, i tillegg til det ordinære trekket. Ingen uriktige tall, ingen begrunnelse, samme effekt.
Pengene du trekker for mye, får du tilbake i oppgjøret – med rentegodtgjørelse oppå. Forskjellen mellom de to framgangsmåtene er ikke resultatet. Forskjellen er at den ene er ryddig og den andre ikke er det.
Å sette trekket ned: den motsatte fellen
Endring går begge veier, og en del setter trekket ned fordi det oppleves for høyt. Det kan være helt riktig – har du fått et stort nytt lån, er et lavere trekk ofte det korrekte.
Men det finnes en variant som ender galt: å sette ned trekket for å få mer utbetalt nå, uten at noe faktisk har endret seg i tallene. Da har du ikke spart skatt. Du har lånt av deg selv, og lånet forfaller i oppgjøret som restskatt.
Restskatt er ikke en katastrofe, men den har en tidsplan du ikke styrer. Er restskatten 1 000 kroner eller mer, deles den i to like store terminer, og forfaller tidligst 20. august i skattefastsettingsåret. Betaler du ikke første termin ved forfall, forfaller annen termin samtidig med den første – da mister du hele kreditten på én gang. Vi har samlet framgangsmåtene i artikkelen om hvordan du unngår restskatt.
Har du flere arbeidsgivere, må du endre bevisst
Jobber du to steder samtidig, henter begge arbeidsgiverne fra samme skattekort, men de bruker ulike deler av det. Hovedarbeidsgiveren trekker etter tabellen, biarbeidsgiveren etter prosent. Ingen av dem ser hva den andre betaler ut.
Det gjør at samlet trekk lett blir for lavt, selv om hver enkelt arbeidsgiver gjør alt riktig. Er du i den situasjonen, bør du lese artikkelen om flere arbeidsgivere samtidig før du endrer noe – for da er det den samlede inntekten kortet må gjenspeile.
Etter nyttår: da er det tilleggsforskudd
Skattekortet kan bare endres for året det gjelder. Er året omme, hjelper det ikke å endre kortet – trekket er allerede gjennomført.
Men du er ikke ute av spill. Skattebetalingsloven § 4-7 åpner for å innbetale forskudd med høyere beløp enn det som er utskrevet, når det utskrevne forskuddet må antas å bli utilstrekkelig. Innbetalingen kan skje før skatteoppgjøret foreligger, men ikke senere enn 31. mai i skattefastsettingsåret. For inntektsåret 2026 betyr det frist 31. mai 2027. Se tilleggsforskudd for KID og kontonummer.
Skattekortet du har nå gjelder inntektsåret 2026 og bruker 2026-satsene: personfradrag 114 540 kroner, minstefradrag i lønn på 46 prosent opptil 95 700 kroner, og trygdeavgift på lønn på 7,6 prosent. Endrer du kortet, er det disse tallene beregningen bygger på. Bakgrunnen finner du i gjennomgangen av skattekortet.
Spørsmål og svar
Hvor mange ganger kan jeg endre skattekortet?
Så mange ganger du vil, hele året. Det er ingen grense og ingen ulempe. Hver endring gir et nytt kort som arbeidsgiveren henter automatisk.
Når slår endringen inn på lønna?
Fra neste lønnskjøring etter at arbeidsgiveren har hentet det nye kortet. Du trenger ikke å gi beskjed selv – henting skjer elektronisk.
Kan jeg oppgi litt høyere inntekt for å få mer igjen på skatten?
Nei. Det er å gi uriktige opplysninger til Skatteetaten. Ønsker du høyere trekk, ber du om frivillig tilleggstrekk i stedet. Det er lovlig og gir nøyaktig samme resultat.
Jeg oppdaget bommen først i desember. Er det for sent?
Å endre kortet hjelper lite så sent, siden nesten hele året er trukket. Men du kan betale tilleggsforskudd fram til 31. mai i året etter – for inntektsåret 2026 er fristen 31. mai 2027.
Ser arbeidsgiveren min hva jeg har oppgitt?
Arbeidsgiveren henter trekkopplysningene i kortet – trekkprosenten eller tabellen. Selve tallene du har lagt inn om gjeld, formue og fradrag, ser de ikke.
Dette er generell informasjon, ikke individuell skatterådgivning. Det er Skatteetaten som fastsetter skatten din ut fra dine konkrete forhold.