Mangler arbeidsgiveren et skattekort på deg, skal de trekke 50 prosent av lønna. For pensjoner og andre trekkpliktige trygdeytelser er satsen 30 prosent. Det følger av skattebetalingsloven § 5-5, og det gjelder uansett hvor lav skatten din egentlig ville vært. Løsningen er ikke å klage på lønnsslippen – den er å sørge for at kortet finnes.
Det gode i saken er at pengene ikke er tapt. Det dårlige er at de er bundet fram til skatteoppgjøret, som kan ligge over ett år fram i tid.
Hvorfor regelen finnes
Arbeidsgiveren din er pålagt å trekke forskuddstrekk av lønna og betale det videre til Skatteetaten på dine vegne. Det er ikke valgfritt, og det er ikke noe de gjør etter skjønn.
Men uten skattekort har de ingen opplysninger å trekke etter. De vet ikke hva du tjener totalt, hvilke fradrag du har, eller om du har andre inntekter. De kan ikke sette en prosent på slump, og de kan ikke la være å trekke.
Derfor har regelverket en standardløsning: mangler kortet, trekkes det etter en fast, forhøyet sats. Den satsen er bevisst satt høyt nok til at skatten din med stor sannsynlighet er dekket, uansett hvem du er og hva du tjener. Det er en sikkerhetsmekanisme, ikke en bot.
Satsene: 50 prosent av lønn, 30 prosent av pensjon
Skattebetalingsloven § 5-5 setter to satser, og hvilken du møter, avhenger av hva slags utbetaling det er.
Trekk når skattekort mangler
- Lønn og lignende ytelser
- 50 %
- Pensjon og andre trekkpliktige trygdeytelser
- 30 %
- Hjemmel
- Skattebetalingsloven § 5-5
- Unntak
- Har arbeidsgiveren selv forsømt å hente kortet, skal siste beregnede skattekort brukes
Femti prosent er mye. For de aller fleste lønnstakere er det langt over den faktiske skatten – en vanlig trekkprosent ligger et godt stykke under. Det er nettopp poenget: satsen skal dekke skatten til den som tjener mest, og da blir den for høy for alle andre.
Har du frikort og tjener under frikortgrensen på 100 000 kroner, er kontrasten enda skarpere. Din egentlige skatt er null. Uten kort blir trekket likevel 50 prosent. Halve lønna forsvinner fra en inntekt som ikke skulle vært beskattet i det hele tatt.
Unntaket som mange ikke kjenner
Her er det viktigste forbeholdet i hele regelen, og det er verdt å lese to ganger.
Femtiprosenttrekket forutsetter at kortet faktisk mangler. Har arbeidsgiveren ikke fått skattekortet på grunn av egen forsømmelse – de har rett og slett ikke hentet det, selv om det ligger der – skal de bruke siste beregnede skattekort. Da rammer ikke 50 prosent deg.
Feilen er ikke automatisk din. Er kortet ditt på plass hos Skatteetaten, og arbeidsgiveren bare ikke har hentet det, skal de trekke etter det siste beregnede kortet – ikke etter 50 prosent.
Dette skillet er praktisk viktig. Ser du 50 prosent på lønnsslippen og vet at du har et gyldig skattekort, er det verdt å spørre arbeidsgiveren om de faktisk har forsøkt å hente det. Logg inn hos Skatteetaten først og sjekk at kortet er der, og at det gjelder riktig inntektsår – da vet du hva du snakker om.
Pengene kommer tilbake – men ikke med det første
Dette er verdt å si tydelig, for mange tror at et manglende skattekort koster dem penger. Det gjør det ikke. Det koster dem tid.
Skattekortet styrer bare når du betaler, ikke hvor mye. Den endelige skatten fastsettes i skatteoppgjøret, uavhengig av hva som ble trukket underveis. Er det trukket for mye, får du differansen tilbake som penger til gode.
Du får til og med en kompensasjon for kredittiden. For inntektsåret 2025 er rentegodtgjørelsen 3,12 prosent, beregnet fra 1. juli 2025 fram til oppgjøret sendes. Det er en rimelig rente, men det er ingen god forretning: du har lånt Skatteetaten pengene dine rentefritt i månedene før 1. juli, og du hadde trolig bedre bruk for dem selv. Mer om ordningen står i artikkelen om rente på penger til gode.
Merk også at tilgodebeløp under 100 kroner ikke utbetales. Det er sjelden aktuelt i denne situasjonen, men det er verdt å vite at grensen finnes.
Regnestykket i praksis
Tenk deg at du begynner i ny jobb i februar uten at kortet er på plass, og at det tar tre måneder før noen oppdager det. Da er halve lønna trukket i februar, mars og april. Differansen mot ditt riktige trekk er penger du skulle hatt utbetalt de månedene – og med en trekkprosent som for de fleste ligger langt under 50, er differansen ikke liten.
De pengene ser du igjen først i skatteoppgjøret året etter. De fleste får oppgjøret mellom april og juni, ni av ti før sommeren, og alle innen 1. desember – men Skatteetaten sier selv at de ikke kan gi deg en konkret dato. For en husholdning med stramt budsjett kan det være en lang venteperiode for penger som egentlig var dine hele tiden.
Slik ordner du det
Framgangsmåten er den samme uansett årsak: skaff kortet. Du logger inn hos Skatteetaten og bestiller eller endrer skattekortet, oppgir forventet inntekt, fradrag, gjeld og formue, og får en trekkprosent eller en tabell.
Du skal ikke levere noe til arbeidsgiveren. De henter kortet elektronisk, og henter en ny versjon når det finnes en. Trekket justeres fra neste lønnskjøring etter at kortet er hentet.
Er inntekten din lav nok, blir kortet et frikort. Da trekkes det ingenting, så lenge du er under grensen på 100 000 kroner. Også frikortet må finnes for at arbeidsgiveren skal kunne bruke det – et frikort du «vet at du har rett på» hjelper ingen.
Hvem havner her?
Situasjonen rammer sjelden folk med fast jobb og stabilt liv. Den rammer overgangene.
Første jobb. Ungdom som begynner å jobbe, har ofte aldri hatt et skattekort før. Ingen har fortalt dem at det må skaffes før første lønning.
Nyankomne arbeidstakere. Har du nettopp begynt å jobbe i Norge, må mye være på plass før kortet kan lages. Dette løpet er annerledes, og vi går gjennom det i artikkelen om skatt for utenlandske arbeidstakere.
Ny arbeidsgiver som ikke får treff. Av og til finner ikke arbeidsgiveren kortet selv om du mener det finnes. Da er første steg å sjekke at kortet faktisk er der når du logger inn – og at det gjelder riktig inntektsår. Er kortet på plass hos Skatteetaten, er det unntaket over som gjelder: har arbeidsgiveren forsømt å hente det, skal de bruke siste beregnede kort, ikke 50 prosent.
Det som ikke hjelper
To ting folk prøver, uten hell.
Å be arbeidsgiveren trekke mindre. Arbeidsgiveren har ikke lov til å avvike fra det som følger av regelverket. De kan ikke bruke en prosent du foreslår, uansett hvor godt du argumenterer. De er ansvarlige for at trekket er korrekt gjennomført.
Å vente på at det ordner seg. Ingen fikser dette for deg. Skatteetaten lager ikke et kort fordi du har begynt i jobb – kortet lages når du ber om det. Hver måned du venter, er en måned med for høyt trekk.
Vil du forstå hvordan kortet settes sammen og hvorfor det styrer hele oppgjøret ditt, står det i gjennomgangen av skattekortet.
Spørsmål og svar
Hvor mye trekkes det uten skattekort?
50 prosent av lønn og lignende ytelser. For pensjoner og andre trekkpliktige trygdeytelser er satsen 30 prosent. Begge følger av skattebetalingsloven § 5-5.
Gjelder 50 prosent også hvis arbeidsgiveren har glemt å hente kortet?
Nei. Har arbeidsgiveren ikke fått skattekortet på grunn av egen forsømmelse, skal siste beregnede skattekort brukes. Femtiprosentregelen gjelder når kortet faktisk mangler – ikke når feilen ligger hos arbeidsgiveren.
Er pengene tapt?
Nei. Skattekortet styrer når du betaler, ikke hvor mye. Er det trukket for mye, får du differansen tilbake i skatteoppgjøret, med rentegodtgjørelse på 3,12 prosent for inntektsåret 2025.
Kan arbeidsgiveren min bare trekke mindre?
Nei. Arbeidsgiveren er ansvarlig for at trekket gjennomføres etter regelverket, og kan ikke bruke en prosent dere blir enige om. Løsningen er at kortet kommer på plass.
Får jeg det for mye trukne tilbake med en gang kortet er på plass?
Trekket blir riktig fra neste lønnskjøring etter at arbeidsgiveren har hentet det nye kortet. Det som allerede er trukket for mye, gjøres opp i skatteoppgjøret året etter.
Jeg skulle hatt frikort. Gjelder det samme?
Ja. Også frikortet må finnes for at arbeidsgiveren skal kunne bruke det. Uten kort trekkes det 50 prosent, selv om du er godt under frikortgrensen på 100 000 kroner og egentlig ikke skal betale skatt i det hele tatt.
Dette er generell informasjon, ikke individuell skatterådgivning. Det er Skatteetaten som fastsetter skatten din og avgjør din sak.