Frikort

Av Skattepenger.no-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Frikortgrensen er 100 000 kroner, både for inntektsåret 2025 og for inntektsåret 2026. Tjener du mindre enn det, trekker arbeidsgiveren ingenting av lønna. Passerer du grensen, går du over på ordinært trekk – men bare for det som ligger over.

Frikort er ikke et fritak fra skatteplikt. Det er en erkjennelse av at skatten din ville blitt null uansett, og at det derfor ikke er noe poeng i å trekke penger inn og betale dem ut igjen et år senere.

Frikortgrensen: 100 000 kroner

Grensen er den samme i begge år. Det er verdt å merke seg, for de fleste andre tallene i skattesystemet justeres hvert eneste år – personfradraget og minstefradraget gjorde det fra 2025 til 2026. Frikortgrensen står stille.

To grenser som forveksles konstant

Her ligger den mest utbredte forvirringen på hele frikortområdet, og den er verdt noen linjer.

Det finnes to ulike beløp i omløp, de ligner på hverandre, og de er ikke det samme. Frikortgrensen er 100 000 kroner. Den nedre grensen for trygdeavgift i folketrygdloven § 23-3 er 99 650 kroner. Differansen er 350 kroner.

Differansen på 350 kroner er ikke en trykkfeil, og den er ikke ny. Den er systematisk: i 2024 var frikortgrensen 70 000 kroner mens den nedre grensen for trygdeavgift var 69 650 kroner. De to beløpene har fulgt hverandre med samme avstand.

Ser du 99 650 kroner omtalt som «frikortgrensen» et sted på nettet, er det altså feil beløp – men ikke veldig feil. Ser du 100 000 kroner omtalt som «grensen for trygdeavgift», er det også feil. De er to grenser i to ulike regelverk som tilfeldigvis ligger tett.

Hvorfor finnes grensen i det hele tatt?

For å forstå frikortet må du forstå at skatten din består av to helt atskilte deler, og at begge må bli null før trekket kan bli null.

Den første delen er skatt på alminnelig inntekt. Den er 22,00 prosent for inntektsåret 2026 – men bare av inntekten som er igjen etter fradrag. To fradrag får du automatisk: personfradraget, som er 114 540 kroner for 2026, og minstefradraget i lønn og trygd, som utgjør 46 prosent av inntekten opp til maksimalt 95 700 kroner. For en lav inntekt spiser disse to opp hele grunnlaget. Da er 22 prosent av null fortsatt null.

Den andre delen er trygdeavgiften. Den beregnes av bruttolønna, uten fradrag, og er 7,6 prosent på lønnsinntekt for 2026 for deg mellom 17 og 69 år. Her hjelper hverken personfradrag eller minstefradrag. I stedet har folketrygdloven en egen nedre grense.

Den nedre grensen for trygdeavgift: 99 650 kroner

Folketrygdloven § 23-3 sier det rett ut: «Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 99 650 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den del av inntekten som overstiger 99 650 kroner.»

Dette beløpet er uvanlig stabilt: 99 650 kroner gjelder både for inntektsåret 2025 og for inntektsåret 2026. Grunnen er at beløpet står i selve loven, ikke i de årlige skattevedtakene. Mens personfradrag og minstefradrag justeres hvert år, ligger denne grensen fast til Stortinget endrer loven.

Det er denne grensen som forklarer hvorfor frikortgrensen ligger der den ligger. Trygdeavgiften er den siste skatten som blir null når inntekten er lav, fordi den beregnes av bruttolønna og ikke lar seg spise opp av fradrag. Frikortgrensen er lagt like i nærheten – men den er altså et eget beløp på 100 000 kroner, ikke en gjengivelse av lovens 99 650.

Opptrappingsregelen: grensen er ikke en klippe

Her sitter en utbredt misforståelse. Mange tror at tjener du én krone over grensen, så velter hele trygdeavgiften inn på hele inntekten – at 100 kroner ekstra i lønn kan koste deg flere tusen i skatt.

Slik er det ikke. Setningen i § 23-3 om at avgiften ikke må utgjøre mer enn 25 prosent av den delen av inntekten som overstiger 99 650 kroner, er nettopp en opptrappingsregel. Den sørger for at avgiften fases gradvis inn i stedet for å slå til med full kraft.

Hva skjer når du passerer grensen?

Passerer du frikortgrensen, skal du ha et vanlig skattekort for inntekten over grensen. Det er ikke noe dramatisk – det er den normale tilstanden for alle som jobber.

Problemet oppstår hvis ingen oppdager det i tide. Fortsetter arbeidsgiveren å trekke null fordi frikortet står der, mens inntekten har passert grensen, har du ved årsslutt fått for lite trukket. Da kommer differansen som restskatt i skatteoppgjøret året etter – og den skal betales med penger du for lengst har brukt.

Derfor: ser du at inntekten kommer til å passere grensen, endrer du skattekortet. Det tar noen minutter, og arbeidsgiveren henter det nye kortet elektronisk til neste lønnskjøring. Er du i tvil om hvor du ligger an, er det bedre å endre for tidlig enn for sent – trekker du for mye, får du pengene igjen i oppgjøret.

Frikort er ikke det samme som skattefrihet

To presiseringer som ofte glipper.

Den første: frikortet gjelder din samlede inntekt, ikke per arbeidsgiver. Har du frikort og jobber tre steder, er det summen som teller. Tre jobber til 40 000 kroner hver er 120 000 kroner, og da er du godt over frikortgrensen på 100 000 kroner – selv om ingen enkelt arbeidsgiver har betalt deg noe stort beløp. Ingen av dem ser hva de andre utbetaler.

Den andre: frikortet sier ingenting om skattemeldingen. Du har fortsatt opplysningsplikt, og du skal fortsatt kontrollere den forhåndsutfylte skattemeldingen din. At det ikke ble trukket skatt, betyr ikke at du er ute av systemet.

Hvem har typisk frikort?

Frikort er tett forbundet med ungdom og studenter, men grensen går på inntekt, ikke på alder. Har du lav nok inntekt, får du frikort uansett hvor gammel du er.

I praksis er det likevel de unge som møter dette først. Har du akkurat begynt i din første jobb, er frikortet som regel det første møtet ditt med skattesystemet. Er du under 18, gjelder noen egne regler som vi går gjennom i artikkelen om skatt for ungdom under 18. Er du student med sommerjobb og deltidsjobb ved siden av studiene, er det summen over hele året du må holde øye med – se skatt for studenter.

Trenger du kortversjonen av begrepene, finner du dem i ordlisten, både for frikort og for trygdeavgift. Vil du se hvordan frikortet henger sammen med resten av trekksystemet, er gjennomgangen av skattekortet stedet å begynne.

Spørsmål og svar

Dette er generell informasjon, ikke individuell skatterådgivning. Det er Skatteetaten som fastsetter skatten din, og det er kortet ditt som viser hva som faktisk er registrert på deg.