Frivillig tilleggstrekk vil si at du ber arbeidsgiveren trekke et fast ekstrabeløp i skatt hver måned, i tillegg til det ordinære trekket. Det er fullt lovlig, du trenger ingen begrunnelse, og trekker du for mye, får du pengene tilbake i skatteoppgjøret med rentegodtgjørelse. Dette er den ryddige måten å bygge buffer mot restskatt på.
Det er også svaret på et gammelt og dårlig råd som fortsatt sirkulerer på nettet – og som sto på den tidligere utgaven av dette nettstedet.
Rådet du kan la ligge
Rådet lyder omtrent slik: vil du ha en hyggelig utbetaling til sommeren, kan du «jukse litt» på skattekortet. Oppgi høyere inntekt enn du faktisk forventer, eller lavere fradrag enn du faktisk har. Da settes trekket opp, og differansen kommer tilbake som penger til gode.
Målet er forståelig. Metoden er ikke. Skattekortet bygger på opplysninger du gir til Skatteetaten, og opplysninger du gir til Skatteetaten skal være riktige. Å oppgi tall du vet er gale, er å gi uriktige opplysninger – uansett hvor velmenende motivet er, og uansett at du i praksis betaler mer inn enn du skal.
Det er også helt unødvendig. Frivillig tilleggstrekk gir nøyaktig samme resultat: høyere trekk gjennom året, pengene tilbake i oppgjøret. Forskjellen er ikke utfallet. Forskjellen er at den ene veien er ryddig og den andre ikke er det.
Slik virker tilleggstrekket
Mekanikken er så enkel som den høres ut. Du ber arbeidsgiveren om å trekke et fast kronebeløp ekstra ved hver lønnskjøring. Trekket kommer i tillegg til det som følger av skattekortet ditt, og går samme vei: til Skatteetaten, øremerket din skatt.
Du bestemmer beløpet. Du trenger ikke å forklare hvorfor. Arbeidsgiveren skal ikke vurdere om det er lurt – de gjennomfører trekket du har bedt om.
I skatteoppgjøret teller tilleggstrekket akkurat som ordinært forskuddstrekk. Det legges til summen av det du har betalt inn, og settes opp mot den endelige skatten din.
Hvem har nytte av det?
Tilleggstrekk løser ett bestemt problem: at du vet at trekket ditt ligger for lavt, men ikke vet nøyaktig hvor mye.
Du har ekstrainntekt som svinger. Har du en jobb ved siden av, oppdrag eller varierende overtid, er det vanskelig å treffe med en trekkprosent. Et fast tilleggstrekk fanger opp det du ikke kan forutse. Se flere arbeidsgivere samtidig for hvorfor akkurat den situasjonen så ofte gir for lavt trekk.
Du har fått restskatt flere år på rad. Da vet du at noe systematisk trekker for lavt hos deg, selv om du ikke finner ut hva. Et tilleggstrekk løser symptomet mens du eventuelt leter etter årsaken.
Du har nedbetalt gjeld. Renter gir fradrag med skatteverdi på 22 prosent av det du betaler, både for 2025 og 2026. Forsvinner rentene, forsvinner fradraget, og trekket ditt ligger plutselig for lavt hver måned.
Du vil rett og slett ha marginen. Det er en fullgod grunn i seg selv. Ingen krever at du begrunner den.
Tilleggstrekk eller endring av skattekortet?
Begge deler gir høyere trekk, men de løser ulike problemer.
| Endre skattekortet | Frivillig tilleggstrekk | |
|---|---|---|
| Passer når | Tallene dine faktisk har endret seg | Du vil ha margin uten å endre tallene |
| Grunnlag | Nye, korrekte opplysninger | Et beløp du velger selv |
| Presisjon | Beregnet trekk | Fast kronebeløp |
| Krever | At du kjenner de nye tallene | Ingenting utover en beskjed |
Har inntekten din faktisk steget, er hovedgrepet å endre skattekortet med de riktige tallene. Det gir det mest presise trekket. Vet du derimot bare at det kommer «litt ekstra» i år, uten å kunne tallfeste det, er tilleggstrekket det praktiske verktøyet. Du kan gjøre begge deler.
Vil du regne på hva som er riktig nivå før du bestemmer deg, kan trekkprosentkalkulatoren gi et utgangspunkt. Den viser hva trekket ditt burde ligge på, og differansen mot dagens trekk er et rimelig sted å starte for tilleggsbeløpet.
Tilleggstrekk er ikke tilleggsforskudd
To ord som ligner, og som blandes hele tiden. De løser samme problem, men på helt ulike tidspunkter.
Forskjellen
- Frivillig tilleggstrekk
- Gjennom inntektsåret, via arbeidsgiveren, som en del av lønnstrekket
- Tilleggsforskudd
- Etter årsskiftet, betalt av deg selv, senest 31. mai i skattefastsettingsåret
Er inntektsåret omme, hjelper det ikke å be om tilleggstrekk – lønnen er utbetalt. Da er tilleggsforskudd veien. Skattebetalingsloven § 4-7 sier at forskudd på skatt kan innbetales med høyere beløp enn det som er utskrevet når det utskrevne forskuddet må antas å bli utilstrekkelig, og at innbetalingen ikke kan skje senere enn 31. mai i skattefastsettingsåret. For inntektsåret 2026 er fristen dermed 31. mai 2027. Framgangsmåten står i artikkelen om tilleggsforskudd.
Er det en god sparemåte?
Her skal vi være ærlige, for dette selges av og til inn som smart sparing. Det er det ikke helt.
Trekker du for mye, får du differansen tilbake med rentegodtgjørelse. For inntektsåret 2025 er den 3,12 prosent, beregnet fra 1. juli 2025 fram til oppgjøret sendes. Merk hva det innebærer: det du betalte inn i januar, forrenter seg ikke før fra 1. juli. Halve året er rentefritt for Skatteetaten.
Har du dyr gjeld, er regnestykket klart. Et kredittkort eller forbrukslån koster deg langt mer enn 3,12 prosent, og hver krone du binder i skattetrekk i stedet for å nedbetale, taper penger. Da er nedbetaling av dyr gjeld det opplagte førstevalget.
Men tilleggstrekk handler sjelden bare om avkastning. Det handler om at pengene forsvinner før du ser dem, og at du dermed ikke bruker dem. For mange er det den avgjørende egenskapen – ikke renten. Vi går grundig gjennom den avveiningen i artikkelen om skattetrekk som sparing.
Ulempen som ikke finnes – og den som finnes
La oss ta den først: det er ingen skattemessig ulempe ved frivillig tilleggstrekk. Du betaler ikke mer skatt totalt. Du får ikke merknader. Skatteetaten reagerer ikke. Den endelige skatten din er den samme uansett hva som ble trukket underveis.
Den reelle ulempen er likviditet. Pengene er bundet til oppgjøret, og oppgjøret har ingen fast dato – Skatteetaten sier selv at de ikke kan gi deg en konkret dato. De fleste får det mellom april og juni, ni av ti før sommeren, og alle innen 1. desember. Trekker du så mye at du ikke får månedene til å gå opp, har du løst ett problem og skapt et større.
Sett beløpet på et nivå du merker, men ikke lider av. Du kan justere det underveis. Flere framgangsmåter mot restskatt står i artikkelen om hvordan du unngår restskatt.
Spørsmål og svar
Er frivillig tilleggstrekk lovlig?
Ja, fullt ut. Du ber arbeidsgiveren trekke et ekstrabeløp du bestemmer selv, og pengene går til Skatteetaten som skatt. Du trenger ingen begrunnelse og ingen godkjenning.
Får jeg pengene tilbake hvis jeg trekker for mye?
Ja. Tilleggstrekket teller som innbetalt skatt i oppgjøret. Er det trukket mer enn den endelige skatten, får du differansen tilbake med rentegodtgjørelse – 3,12 prosent for inntektsåret 2025.
Er dette bedre enn å oppgi litt høyere inntekt på skattekortet?
Ja, og resultatet er det samme. Å oppgi tall du vet er gale, er å gi uriktige opplysninger til Skatteetaten. Tilleggstrekk gir samme effekt uten det problemet.
Hva er forskjellen på tilleggstrekk og tilleggsforskudd?
Tilleggstrekk skjer gjennom året via arbeidsgiveren. Tilleggsforskudd betaler du selv etter årsskiftet, senest 31. mai i skattefastsettingsåret – for inntektsåret 2026 altså 31. mai 2027.
Er tilleggstrekk en god måte å spare på?
Renten er 3,12 prosent for inntektsåret 2025, og løper først fra 1. juli. Har du dyr gjeld, bør du nedbetale den først. Fordelen med tilleggstrekk er at pengene forsvinner før du rekker å bruke dem – ikke avkastningen.
Dette er generell informasjon, ikke individuell skatterådgivning. Det er Skatteetaten som fastsetter skatten din ut fra dine konkrete forhold.