Skattetrekk som sparing

Av Skattepenger.no-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Vil du bruke skattetrekket som en sparemetode, finnes det en lovlig framgangsmåte som gir nøyaktig samme resultat som trikset folk har anbefalt hverandre i årevis: frivillig tilleggstrekk. Du ber arbeidsgiveren trekke et fast ekstrabeløp hver måned, og får det tilbake i oppgjøret.

Men den har en pris, og den bør du kjenne før du gjør det.

Trikset vi ikke anbefaler

Det gamle nettstedet på dette domenet ga et råd som fortsatt sirkulerer i kommentarfelt og på nettforum: at du kan «jukse litt» på skattekortet, oppgi høyere inntekt eller lavere fradrag enn det som er reelt, og på den måten få et høyere trekk – og dermed et større tilgodebeløp året etter.

Vi viderefører ikke det rådet. Ikke fordi målet er galt, men fordi metoden er unødvendig.

Skattekortet ber om ditt beste anslag over egen inntekt. Å oppgi noe annet enn det du faktisk tror, er å gi uriktige opplysninger til Skatteetaten. Det er dårlig praksis i seg selv – og det er helt overflødig, for det finnes en ordning som er laget for akkurat dette formålet, og som gjør nøyaktig det samme.

Frivillig tilleggstrekk: samme resultat, uten juks

Frivillig tilleggstrekk er en ordinær ordning. Du ber om at det trekkes et fast ekstrabeløp av lønna hver måned, i tillegg til det ordinære forskuddstrekket. Beløpet bestemmer du selv.

Resultatet er identisk med det trikset skulle oppnå: høyere trekk gjennom året, større tilgodebeløp i oppgjøret. Forskjellen er at anslaget på inntekten din fortsatt er sant, og at du ikke har oppgitt noe uriktig til noen.

Hvorfor noen vil ha det slik

Argumentet bak metoden er ikke dumt, og det fortjener å bli tatt på alvor.

Penger på konto blir brukt. Det gjelder ikke bare folk med dårlig økonomi – det gjelder de fleste. Penger som er tilgjengelige, blir tilgjengelige for alt mulig, og en spareplan som krever at du hver måned aktivt lar være å bruke noe, konkurrerer med alt annet i livet ditt.

Et tilleggstrekk konkurrerer ikke. Beløpet forsvinner før det når kontoen din. Du ser det aldri, du forholder deg aldri til det, og du kan ikke bruke det i et svakt øyeblikk. Så kommer det tilbake som ett beløp, på et tidspunkt der det er stort nok til å gjøre noe med.

For den som vet om seg selv at penger på konto forsvinner, er dette en reell fordel. Den beste spareplanen er ikke den med høyest avkastning – det er den du faktisk gjennomfører.

Og så prisen

Her må vi være ærlige, for dette er ikke gratis.

3,12 prosent er ikke ingenting, men det er lite for penger som er bundet så lenge. En vanlig høyrentekonto ville sannsynligvis gitt mer – og der kunne du i tillegg tatt ut pengene når du ville. Vi oppgir ikke hva bankene tilbyr, for det varierer og endrer seg, men retningen på sammenligningen er tydelig nok.

Og legg merke til den andre linjen i tabellen: godtgjørelsen løper fra 1. juli, ikke fra dagen pengene ble trukket. Et tilleggstrekk du betaler i januar, ligger et halvt år hos staten uten å gi deg noe som helst. Det er dette vi mener når vi skriver at skattepenger ikke er gratis penger: du gir et rentefritt lån for de første seks månedene, og et nesten rentefritt lån for resten.

Så hva er dette egentlig?

Det er tvungen sparing. Ikke en god plassering.

Vurderingen bør derfor være ærlig og ganske konkret: ville pengene ellers blitt spart?

Er svaret ja – har du en spareordning som fungerer, eller klarer du å la en konto stå i fred – er tilleggstrekk et dårlig valg. Da gir du fra deg både avkastning og tilgjengelighet, og du får ingenting igjen for det.

Er svaret nei – vet du at beløpet ellers ville gått med, litt etter litt, uten at du helt kan si til hva – er regnestykket et annet. Da er ikke sammenligningen «3,12 prosent mot bankrente». Den er «3,12 prosent mot ingenting». Og da vinner tilleggstrekket, ikke fordi det er bra, men fordi alternativet er verre.

Bare du vet hvilken av de to du er. Dette er generell informasjon om hvordan ordningen virker, ikke individuell økonomisk rådgivning – vi er ikke lisensierte rådgivere og kan ikke vurdere situasjonen din.

Én ting til: dette er ikke det samme som å unngå restskatt

Frivillig tilleggstrekk blir ofte forvekslet med to andre ting. Forskjellen er verdt å ha klar.

• Å rette opp et skattekort som bommer er noe annet. Har du fått et trekk som ikke passer situasjonen din, er løsningen å endre skattekortet med riktige tall – ikke å legge på et tilleggstrekk oppå et feil grunnlag.
• Å betale tilleggsforskudd er noe annet igjen. Det er en engangsinnbetaling du gjør etter inntektsåret for å unngå restskatt, med frist 31. mai i året etter – for inntektsåret 2026 vil si 31. mai 2027. Tilleggstrekk løper gjennom året; tilleggsforskudd er en enkeltbetaling på tampen.

De tre løser tre forskjellige problemer: tilleggstrekk er sparing, endring av skattekortet er korreksjon, og tilleggsforskudd er skadebegrensning.

Hvis du velger dette

Da er det verdt å bestemme på forhånd hva beløpet skal gå til når det kommer tilbake. Ellers har du spart i tolv måneder for å stå igjen med et beløp uten adresse – og da er hele poenget borte.

Avveiningene mellom de aktuelle bruksområdene står i hva bør du gjøre med skattepengene, og alternativene til denne formen for sparing i spare skattepengene. Og går du for tilleggstrekk, er det verdt å vite at rentegodtgjørelsen er det eneste du får for ventetiden.

Spørsmål og svar