Slik unngår du restskatt

Av Skattepenger.no-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Restskatt unngår du ved å sørge for at det trekkes riktig skatt gjennom året. Tre grep gjør jobben: hold skattekortet oppdatert, be om frivillig tilleggstrekk hvis du er usikker, og betal tilleggsforskudd innen 31. mai i året etter inntektsåret hvis det likevel ble for lite.

Restskatt er sjelden et resultat av at noe har gått galt. Den oppstår som regel fordi skattekortet ditt bygger på et anslag over inntekten din — og anslag treffer ikke alltid. Fikk du bonus, mer overtid enn ventet, en ny jobb med høyere lønn eller en leieinntekt du ikke hadde året før, har trekket vært for lavt hele veien uten at noen sa fra.

Det gode er at alle de tre grepene under er noe du gjør selv, gratis, og at de virker best i den rekkefølgen de står.

Grep 1: Hold skattekortet oppdatert

Skattekortet du har nå gjelder inntektsåret 2026. Det ble laget på grunnlag av det Skatteetaten visste om deg da det ble utstedt — som regel fjorårets tall. Endrer inntekten din seg i løpet av året, endrer ikke skattekortet seg av seg selv. Det må du gjøre.

Du kan endre skattekortet så mange ganger du vil gjennom året, og arbeidsgiveren din henter det nye elektronisk. Du trenger ikke levere noe papir. Det praktiske står i veiledningen for å endre skattekortet.

Det viktigste når du endrer, er å legge inn et realistisk anslag på hele årets inntekt — ikke bare den nye månedslønnen. Har du jobbet halve året til én lønn og skal jobbe resten til en høyere, er det summen som skal inn.

Når du bør se over skattekortet

Enkelte hendelser er nesten garantert å skape avvik hvis du ikke gjør noe:

• Du har byttet jobb eller fått lønnsøkning
• Du har begynt å jobbe for flere arbeidsgivere samtidig
• Du har begynt å leie ut, eller har solgt aksjer med gevinst
• Du har nedbetalt lån, slik at rentefradraget ditt er blitt mindre
• Du har gått fra lønn til trygd, eller motsatt
• Et fradrag du hadde i fjor gjelder ikke lenger

Det siste punktet overrasker mange. Fradrag reduserer trekket ditt gjennom året. Faller et fradrag bort — barna ble for gamle til foreldrefradrag, du flyttet nærmere jobben, du sa opp fagforeningsmedlemskapet — fortsetter skattekortet å regne med det til du sier fra.

Hvorfor et lite avvik kan gi stor restskatt

Mange blir overrasket over at en bonus på noen titusen kroner gir en restskatt som virker uforholdsmessig stor. Forklaringen ligger i at skatten er progressiv: den siste kronen du tjener beskattes hardere enn den første.

Skattekortet ditt for inntektsåret 2026 er regnet ut fra et anslag på hele årets inntekt. Blir den faktiske inntekten høyere, havner den ekstra inntekten på toppen — og krysser den et innslagspunkt i trinnskatten, øker satsen på det overskytende. Trekket ditt fortsatte i mellomtiden å følge det gamle, lavere anslaget hele veien.

Trinnskatten kommer i tillegg til skatt på alminnelig inntekt, som er 22,00 % både for inntektsåret 2025 og 2026, og trygdeavgift på lønn, som er 7,6 % for inntektsåret 2026 mot 7,7 % for 2025. Springet mellom trinn 2 og trinn 3 er det største: der øker trinnskattesatsen fra 4,0 % til 13,7 %. Passerer du 725 050 kroner i 2026 uten at skattekortet vet om det, blir avviket merkbart.

Det samme gjelder motsatt vei for fradrag. Et fradrag i alminnelig inntekt er verdt 22 % av beløpet. Faller et fradrag på 20 000 kroner bort uten at du endrer kortet, mangler det rundt 4 400 kroner i trekk ved årets slutt.

Grep 2: Frivillig tilleggstrekk

Er du usikker på hva inntekten din lander på, finnes det et enklere verktøy enn å finregne på skattekortet: du kan be om at det trekkes mer skatt enn skattekortet tilsier. Det kalles frivillig tilleggstrekk, og det er en helt ordinær ordning.

Tilleggstrekk gir deg to fordeler. Du bygger en buffer mot restskatt, og du gjør det uten å ta stilling til nøyaktig hvor mye du kommer til å tjene. Blir trekket for høyt, får du differansen tilbake som penger til gode — med rentegodtgjørelse. Blir det akkurat passe, slipper du både restskatt og rentetillegg. Ordningen er beskrevet nærmere under frivillig tilleggstrekk.

Bonus og overtid

Bonus, overtid og andre engangsutbetalinger er den klassiske kilden til restskatt, nettopp fordi de kommer på toppen av det skattekortet allerede har regnet med. Vet du i januar at det kommer en bonus til våren, er det da du bør justere — ikke etter at den er utbetalt. Kommer bonusen uventet, er tilleggstrekk resten av året den raskeste måten å hente inn avviket på. Hvordan slike utbetalinger beskattes er gjennomgått under skatt på bonus og overtid.

Trekkfrie måneder er ikke gratis penger

I juni trekkes det som regel ingen skatt av feriepengene, og i desember trekkes det halv skatt. Det er ikke et fradrag — skatten for de månedene er fordelt på de andre elleve. Bruker du hele juniutbetalingen som om den var netto ekstrainntekt, er det ikke skattekortet som svikter, men budsjettet. Sammenhengen er forklart under trekkfrie måneder.

Grep 3: Tilleggsforskudd

Er året omme, kan du ikke lenger justere trekket. Men du kan fortsatt betale inn frivillig. Skattebetalingsloven § 4-7 sier at forskudd på skatt kan innbetales med et høyere beløp enn det som er utskrevet når det utskrevne forskuddet må antas å bli utilstrekkelig. Slik innbetaling kan gjøres før skatteoppgjøret foreligger, men «ikke senere enn 31. mai i skattefastsettingsåret».

For inntektsåret 2025 var fristen 31. mai 2026, og den er passert. Ser du fram mot inntektsåret 2026, er fristen 31. mai 2027. Det er datoen du bør notere hvis du allerede nå aner at 2026 blir et år med restskatt.

Tilleggsforskudd har én konkret økonomisk fordel: betaler du innen fristen, unngår du rentetillegget på beløpet. Rentetillegget for inntektsåret 2025 er 3,12 %, og det beregnes fra 1. juli 2025 fram til forfall for 1. termin. Betaler du inn i tide, slipper du den regningen på den delen du har dekket. Framgangsmåte, kontonummer og KID står under tilleggsforskudd.

Når du ikke har en arbeidsgiver som trekker

Har du enkeltpersonforetak eller inntekt som ikke går gjennom en arbeidsgivers lønnssystem, er det ingen som trekker skatt for deg hver måned. I stedet betaler du forskuddsskatt i terminer, basert på et anslag over overskuddet ditt. Prinsippet er nøyaktig det samme som for lønnstakere: treffer anslaget dårlig, kommer differansen som restskatt.

Forskjellen er at ansvaret for anslaget ligger enda tydeligere hos deg, og at svingningene ofte er større. Går det bedre enn ventet, er det verdt å be om å få forskuddsskatten satt opp underveis heller enn å møte hele avviket i oppgjøret. Merk også at trygdeavgiften på næringsinntekt er høyere enn på lønn: 10,9 % for inntektsåret 2025 og 10,8 % for 2026, mot 7,7 % og 7,6 % på lønn. Det er en forskjell som gjør at bommen slår hardere ut.

Hva du gjør med restskatten du allerede har fått

Ingen av grepene over hjelper på et oppgjør som allerede er kommet. Har du restskatt for inntektsåret 2025, er det beløpet fastsatt, og det skal betales — tre uker etter at oppgjøret ble sendt, tidligst 20. august. Er beløpet 1 000 kroner eller mer, kommer det i to terminer, og der ligger den ene fellen du må kjenne: betaler du ikke 1. termin ved forfall, forfaller hele 2. termin samtidig. Hele bildet står i hovedartikkelen om restskatt.

Det du derimot kan gjøre noe med, er skattekortet for 2026. Har du fått restskatt for 2025, er sjansen god for at 2026-kortet bygger på det samme for lave anslaget — og at du er på vei mot en ny restskatt uten å vite det. Det er den vanligste årsaken til at folk får restskatt flere år på rad.

Én gjennomgang i året er som regel nok

Du trenger ikke følge med på skattekortet hver måned. For de fleste holder det med to faste anledninger: én gang tidlig på året, når det nye kortet kommer og du ser hvilket inntektsanslag det bygger på, og én gang når noe faktisk endrer seg — ny jobb, ny lønn, ny leieinntekt, nedbetalt lån.

Den første gjennomgangen tar noen minutter og er den mest verdifulle. Kommer anslaget fra et år som ikke ligner på det du har foran deg, er det da du oppdager det — mens du fortsatt har tolv måneder på å fordele differansen, i stedet for å møte den samlet i august året etter.

En liten advarsel om overtrekk

Det går an å overdrive. Trekker du mye mer enn du skal, låner du staten penger til 3,12 % rentegodtgjørelse for inntektsåret 2025 — mens du kanskje selv betaler langt mer i rente på et forbrukslån eller kredittkort. Skattepengene du får igjen er ikke en bonus; de er dine egne penger på vei tilbake. Poenget med grepene over er å treffe, ikke å bomme i motsatt retning.

Spørsmål og svar

Dette er generell informasjon, ikke individuell skatterådgivning. Det er Skatteetaten som fastsetter skatten din, og som avgjør hva som er riktig skattekort i din situasjon.