Du trenger ikke å betale restskatt som er under 100 kroner, inkludert renter. Det lille tillegget «inkludert renter» er hele poenget: grensen måles på totalen du skylder, ikke på selve skattebeløpet.
Dette er en av de få reglene i skattesystemet som gir seg selv, og likevel er den lett å misforstå. Mange ser skattebeløpet, ser at det er under hundrelappen, og tenker at saken er ute av verden. Så kommer rentetillegget på toppen, og totalen er over grensen.
Regelen
Skatteetaten formulerer den slik: «Du trenger ikke å betale restskatt som er under 100 kroner, inkludert renter.»
Grensen i korthet
- Beløp
- Under 100 kroner
- Måles på
- Totalen, inkludert rentetillegg
- Må du gjøre noe?
- Nei. Kravet kreves ikke inn.
- Nøyaktig 100 kroner?
- Da er du over grensen. Regelen gjelder beløp under 100 kroner.
Rentetillegget for inntektsåret 2025 er 3,12 %, beregnet fra 1. juli 2025 fram til forfall for 1. termin i 2026. På et lite beløp blir tillegget lite — men på et beløp som ligger i grenseland, kan det være akkurat nok til å skyve totalen over hundrelappen. Se hva som står som samlet beløp i oppgjøret ditt, ikke hva som står som skatt. De to rentene som kan komme inn i bildet er forklart under renter på restskatt.
Hvorfor grensen finnes
Det koster mer å kreve inn hundre kroner enn hundre kroner er verdt. Beløpsgrenser av denne typen er fastsatt i forskrift med hjemmel i skattebetalingsloven § 10-4, som gir departementet adgang til å sette slike grenser. Poenget er praktisk, ikke prinsipielt: staten sparer administrasjon, og du slipper en regning som ikke er verdt papiret.
Grensen gjelder dessuten beløpet under 100 kroner. Har du nøyaktig 100 kroner, er du over. Det er en detalj som sjelden får betydning, men den er verdt å ha med når man først leser regelen nøye.
Hvor mye rentetillegg blir det på et lite beløp?
Ikke mye — og det er nettopp derfor grensen finnes. Rentetillegget beregnes fra 1. juli 2025 fram til forfall for 1. termin i 2026, med en sats på 3,12 % for inntektsåret 2025. På et beløp i størrelsesorden nitti kroner blir tillegget noen få kroner.
Men noen få kroner er nok når du ligger rett under grensen. Det er derfor du ikke kan lese skattebeløpet alene og konkludere. Se på totalen i oppgjøret — det er den som avgjør om kravet kreves inn.
De beslektede grensene
Det finnes flere små beløpsgrenser i systemet, og de forveksles ofte med hverandre. Her er de som gjelder samme familie av spørsmål:
| Situasjon | Grense | Hva som skjer |
|---|---|---|
| Restskatt | Under 100 kroner, inkl. renter | Kreves ikke inn |
| Penger til gode | Under 100 kroner | Utbetales ikke, og godskrives ikke til senere bruk |
| Forsinkelsesrenter | Under 50 kroner | Frafalles |
| Restbeløp | Under 50 kroner | Kan frafalles |
Legg merke til at grensen for penger til gode er den samme som for restskatt: har du under 100 kroner til gode, blir de ikke utbetalt — og de blir heller ikke stående til neste år. Symmetrien er tilsiktet. Flere av grensene som gjelder motsatt vei er samlet under små beløp og grenser.
Grensene på 50 kroner er verdt en merknad. Forsinkelsesrenter under 50 kroner frafalles, og restbeløp under 50 kroner kan frafalles. «Kan» er ikke «skal» — den siste er en adgang, ikke en automatikk.
Ikke bland med 1 000-kronersgrensen
Den andre beløpsgrensen i restskattreglene er 1 000 kroner, og den handler om noe helt annet. Skattebetalingsloven § 10-21 sier at er restskatten 1 000 kroner eller mer, forfaller den i to like store terminer, med fem uker mellom forfallene.
De to grensene gjør motsatte ting. Under 100 kroner: du slipper å betale. 1 000 kroner eller mer: du får dele beløpet i to. Mellom 100 og 1 000 kroner skal alt betales, samlet, på 1. termins dato.
Merk også ordlyden i 1 000-kronersregelen: «1 000 kroner eller mer», ikke «over 1 000 kroner». Har du nøyaktig 1 000 kroner i restskatt, deles den. Todelingen og fellen som følger med den er gjennomgått under restskatt i to terminer.
Det er lett å tro at de to grensene henger sammen — at alt under 1 000 kroner er «lite nok» til å slippe unna. Det gjør det ikke. Mellom 100 og 1 000 kroner er du i et felt hvor beløpet både skal betales og skal betales samlet.
Har du en restskatt på 150 kroner?
Da skal den betales, i sin helhet, på 1. termins dato. Det er ingen todeling, siden beløpet er under 1 000 kroner, og det er ingen fritak, siden det er over 100 kroner. Forfallet er tre uker etter at oppgjøret ble sendt, tidligst 20. august. Fikk du oppgjøret innen juni 2026, er datoen 20. august 2026.
Små beløp er verdt å ta like alvorlig som store. Lar du en restskatt på 150 kroner ligge, løper forsinkelsesrente på den — 12,25 % fra 1. juli 2026 — og et krav som ikke gjøres opp går til slutt til innkreving uansett størrelse. Det er sjelden verdt bryet. Betal den, og bli ferdig med det. Framgangsmåten står under slik betaler du restskatten.
Hva hvis du har betalt en restskatt du ikke måtte?
Har du betalt inn et beløp under grensen, har du betalt en skatt du faktisk skyldte — regelen sier bare at den ikke kreves inn. Er du usikker på hva som har skjedd med innbetalingen, er Skatteetaten rett adresse. Hele ordningen fra beløp til forfall står i hovedartikkelen om restskatt.
Spørsmål og svar
Må jeg betale en restskatt på 80 kroner?
Nei, forutsatt at 80 kroner er totalen inkludert renter. Restskatt under 100 kroner kreves ikke inn.
Skattebeløpet mitt er 95 kroner, men totalen er 103. Hva gjelder?
Totalen. Grensen måles inkludert renter, så 103 kroner er over grensen og skal betales.
Får jeg utbetalt 60 kroner jeg har til gode?
Nei. Tilgodebeløp under 100 kroner utbetales ikke, og de godskrives ikke til senere bruk.
Blir en restskatt på 900 kroner delt i to terminer?
Nei. Todeling gjelder fra 1 000 kroner eller mer. Under det forfaller hele beløpet på 1. termins dato.
Dette er generell informasjon, ikke individuell skatterådgivning. Det er Skatteetaten som fastsetter skatten din og avgjør hva som kreves inn i din sak.