Skatt for næringsdrivende

Av Skattepenger.no-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Driver du enkeltpersonforetak, er tre ting annerledes enn for en lønnstaker: du betaler en vesentlig høyere trygdeavgift, du får ikke minstefradrag i næringsinntekten, og du må levere skattemeldingen selv om alt i den er riktig. Til gjengjeld får du skatteoppgjøret ditt i samme løp som alle andre — fra april.

Et enkeltpersonforetak er ikke et eget skattesubjekt. Foretaket betaler ingen skatt; det gjør du. Overskuddet fra virksomheten regnes som din inntekt og skattlegges sammen med alt annet du har tjent i året. Det er dette som skiller ENK fra et aksjeselskap, der selskapet er en egen skattyter og du selv bare skattlegges av det du tar ut.

Skatteoppgjøret som kommer i 2026 gjelder inntektsåret 2025. Skattekortet og forskuddsskatten du forholder deg til nå, gjelder inntektsåret 2026. De to årgangene har ulike satser, og de lever side om side hele året. Blander du dem, regner du feil på deg selv.

Trygdeavgiften: forskjellen som overrasker flest

Dette er det største og minst kjente hoppet i overgangen fra lønn til næring. Trygdeavgiften på næringsinntekt er markert høyere enn på lønnsinntekt — ikke litt høyere, men flere prosentpoeng.

Går du fra fast jobb til å fakturere det samme beløpet fra eget foretak, øker trygdeavgiften din fra 7,7 % til 10,9 % for inntektsåret 2025. Det er en reell kostnad du bør ha priset inn i timeprisen din før du begynner, ikke en overraskelse du oppdager i oppgjøret. Hva trygdeavgift egentlig er, og hvorfor den ikke er det samme som skatt, er forklart for seg.

To næringstyper er unntatt fra den høye satsen og betaler som lønnstakere: fiske og fangst, og barnepass i eget hjem. Driver du med noe av dette, er trygdeavgiften 7,7 % for inntektsåret 2025 og 7,6 % for 2026.

Nedre grense og opptrappingen

Folketrygdloven § 23-3 setter en nedre grense som gjelder likt for alle inntektstyper:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 99 650 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den del av inntekten som overstiger 99 650 kroner.

Grensen er den samme for inntektsårene 2025 og 2026, fordi beløpet står i loven og ikke i de årlige skattevedtakene. Er næringsinntekten din under 99 650 kroner, betaler du altså ingen trygdeavgift. Er den så vidt over, trappes avgiften opp gradvis i stedet for å slå inn med full kraft fra første krone.

Du får ikke minstefradrag i næringsinntekt

Minstefradraget er et standardfradrag som gis i lønn, trygd og pensjon. Det finnes ikke noe tilsvarende for næringsinntekt. Har du bare inntekt fra enkeltpersonforetaket ditt, får du ikke det fradraget som en lønnstaker med samme inntekt får automatisk.

Dette er ikke urimelig, selv om det kan virke slik. Minstefradraget skal dekke utgifter du har for å tjene lønnen din, og som du ikke fører opp enkeltvis. I næring fører du i stedet opp de faktiske kostnadene dine i virksomheten. Systemet forutsetter altså at du gjør jobben selv — og det er nettopp her mange nye foretak taper penger: de fører ikke kostnadene sine ordentlig, og får verken minstefradrag eller faktiske fradrag. Hvordan minstefradraget virker for lønn og pensjon er gjennomgått for seg.

Har du både lønn og næringsinntekt, får du fortsatt minstefradrag — men bare i lønnsdelen. Personfradraget får du derimot uansett: 108 550 kroner for inntektsåret 2025 og 114 540 kroner for 2026. Det er knyttet til deg som person, ikke til inntektstypen.

Leveringsfritaket gjelder ikke deg

Dette er den første av to feller, og den koster næringsdrivende mest penger hvert eneste år.

Lønnstakere og pensjonister kan la være å levere skattemeldingen hvis den forhåndsutfylte meldingen er riktig. Skatteforvaltningsloven § 8-2 fjerde ledd sier at meldingen da anses levert med de opplysningene som allerede står der. Det er den ordningen folk kaller «stille aksept».

Setter du deg ned 29. april, ser at alt stemmer og lukker fanen, har en lønnstaker levert. Du har ikke. Forskjellen er beskrevet nærmere i artikkelen om leveringsfritak og stille aksept.

Fristen: 1. juni 2026 for inntektsåret 2025

Næringsdrivende og selskaper har en måned lengre frist enn lønnstakere. Skatteforvaltningsforskriften § 8-2-3 første ledd bokstav a sier «utgangen av mai» for selskaper og eiere av enkeltpersonforetak. For inntektsåret 2025 falt 31. mai 2026 på en søndag, og fristen ble 1. juni 2026. Rundt 800 000 selskaper og enkeltpersonforetak skal levere.

Legg merke til nederste rad i søknadsfristen: søknadsfristen for utsettelse er den samme datoen som leveringsfristen. Du kan ikke søke om utsettelse etter at fristen har gått ut. Har du oversittet fristen, er utsettelse ikke lenger et alternativ — da handler det om å levere så fort som mulig.

Søknad på nett innvilges automatisk, og du får én måneds utsettelse. Lengre gis ikke. Er du gift og bare den ene av dere har fått utsettelse, gjelder den nye fristen automatisk for den andre ektefellen også. Har dere i utgangspunktet forskjellige frister — for eksempel fordi bare du har foretak — kan begge benytte den lengste. Regnskapsfører eller revisor kan søke for en mindre andel navngitte klienter, og heller ikke da lenger enn til 30. juni. Detaljene står i artikkelen om utsettelse på skattemeldingen.

Utsettelse har en pris det er lett å overse: leverer du senere, får du som regel oppgjøret senere.

Tvangsmulkt: den andre fellen

Fordi lønnstakerens melding anses levert etter § 8-2 fjerde ledd, rammer tvangsmulkt i praksis nesten bare næringsdrivende og selskaper. Det er ikke en teoretisk risiko: for inntektsåret 2024 fikk over 30 000 næringsdrivende tvangsmulkt.

Mulkten løper ikke fra den ordinære fristen. Etter fristen sender Skatteetaten et betinget vedtak med en ny frist, og først når den passeres begynner dagsatsen å tikke. Det betyr at det finnes et vindu der du fortsatt kan levere gratis — men det betyr også at mulkten samler seg opp i stillhet hvis du legger brevet i bunken.

Skatteforvaltningsloven § 14-1 tredje ledd åpner for at mulkten kan reduseres eller frafalles når det foreligger særlige grunner, og fjerde ledd sier at den ikke påløper hvis oppfyllelse er umulig av forhold som ikke skyldes deg. Ilagt tvangsmulkt går dessuten til fradrag i eventuell tilleggsskatt for unnlatt levering. Er du kommet i denne situasjonen, er det gjennomgått i artikkelen om tvangsmulkt.

Når kommer oppgjøret — «august» er en utdatert sannhet

Det står fortsatt mange steder på nettet at næringsdrivende får skatteoppgjøret i august. Det stemmer ikke lenger.

Enkeltpersonforetak får oppgjøret fra april, i samme løpende behandling som lønnstakere. Har du penger til gode, kommer oppgjøret typisk i april eller mai. Har du restskatt, kommer det gjerne fra juni, og en andre runde kom 12. august 2026. Det er aksjeselskapene som venter — de får oppgjøret fra begynnelsen av oktober til slutten av november.

Som for alle andre gjelder den ytre grensen i skatteforvaltningsloven § 9-3: alle får skatteoppgjøret sitt før 1. desember. Skatteetaten kan ikke gi deg en konkret dato på forhånd. Løpet for foretak er beskrevet nærmere i artikkelen om skatteoppgjør for næringsdrivende.

Forskuddsskatt i stedet for forskuddstrekk

Som lønnstaker får du skatten trukket av arbeidsgiveren hver måned. Som næringsdrivende har du ingen arbeidsgiver, og ingen trekker noe for deg. I stedet skriver Skatteetaten ut forskuddsskatt, som du betaler i terminer gjennom året, basert på hva du selv har oppgitt at du forventer å tjene.

Det er du som eier det anslaget. Går det bedre enn ventet og du lar forskuddsskatten stå urørt, bygger du opp restskatt uten å merke det. Går det dårligere, betaler du inn penger du kunne hatt i drift. Begge deler kan rettes ved å endre forskuddsskatten underveis — se gjennomgangen av forskuddsskatt for næringsdrivende.

Ser du mot slutten av året at forskuddsskatten blir for lav, finnes den lovlige sikkerhetsventilen: tilleggsforskudd etter skattebetalingsloven § 4-7. Du kan betale inn ekstra, men ikke senere enn 31. mai i skattefastsettingsåret — for inntektsåret 2026 vil det si 31. mai 2027. Betaler du inn i tide, slipper du rentetillegget på beløpet. Rentetillegget for inntektsåret 2025 er 3,12 %.

Skjermingsrenten for 2026 finnes ikke ennå

Enkeltpersonforetak har en skjermingsrente som inngår i skatteberegningen. For inntektsåret 2025 er den maksimalt 4,6 %.

Det samme gjelder skjermingsrenten for aksjer: 3,6 % for inntektsåret 2025, ikke fastsatt for 2026.

Er det egentlig næring?

Alt over forutsetter at virksomheten din faktisk er næringsvirksomhet i skattemessig forstand. Grensen mot hobby er ikke noe du velger selv, og den avgjør både om overskuddet er skattepliktig og om underskuddet er fradragsberettiget. Vurderingen er beskrevet i artikkelen om hobby eller næring. Er du usikker på hvilken side av streken du står, er det Skatteetaten som avgjør — og det er bedre å avklare det før du har ført et helt år med tall.

Dette er generell informasjon, ikke individuell skatterådgivning. Reglene for næringsdrivende har flere sider enn det som får plass her, og det er Skatteetaten som fastsetter skatten din og avgjør din sak.

Spørsmål og svar