Skjønnsfastsetting er når Skatteetaten fastsetter grunnlaget for skatten din selv, fordi du ikke har gjort det — eller fordi det du leverte, ikke holder mål. Det snur systemet på hodet: fra egenfastsetting, der du bestemmer, til et enkeltvedtak, der de bestemmer.
Og det er nettopp derfor konsekvensen er større enn tallet i vedtaket. Et skjønn tar fra deg retten til å endre selv.
Når det kan skje
Skatteforvaltningsloven § 12-2 første ledd sier at skattemyndighetene kan fastsette det faktiske grunnlaget ved skjønn når det ikke foreligger noen fastsetting etter kapittel 9, eller leverte meldinger ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på.
Det er to ulike situasjoner:
- Ingen fastsetting. Det finnes ingen skattemelding å bygge på. Ingen har fastsatt noe.
- Ikke forsvarlig grunnlag. Det finnes en melding, men den holder ikke — tallene henger ikke sammen, dokumentasjonen mangler, opplysningene er så mangelfulle at de ikke kan legges til grunn.
Den siste er verdt å merke seg. Du kan altså ha levert og likevel bli skjønnsfastsatt. Levering er ikke i seg selv nok; meldingen må gi et forsvarlig grunnlag.
Hva skjønnet skal settes til
Paragraf 12-2 annet ledd er kort: skjønnet skal settes til det som framstår som riktig ut fra opplysningene i saken.
Legg merke til hva som ikke står der. Det står ikke at skjønnet skal være strengt, avskrekkende eller settes høyt for sikkerhets skyld. Det skal være riktig — et forsøk på å treffe virkeligheten med det materialet som finnes.
Men les den siste delen også: ut fra opplysningene i saken. Er det få opplysninger, må skjønnet bygge på de få. Skatteetaten kan bare bruke det de har. Og det er hele grunnen til at et skjønn ofte treffer dårlig — ikke fordi noen vil deg vondt, men fordi opplysningene som ville gitt et riktigere bilde, er dem du sitter på.
Det praktiske poenget: den beste måten å påvirke et skjønn på, er å gi opplysninger. Både før — ved å levere — og etterpå, i en klage.
Hvem det rammer
Skjønnsfastsetting rammer i praksis næringsdrivende og selskaper, ikke lønnstakere.
Grunnen ligger i leveringsfritaket: en lønnstaker eller pensjonist som ikke leverer, anses for å ha gitt de forhåndsutfylte opplysningene. Det foreligger altså en fastsetting, og den bygger normalt på et forsvarlig grunnlag — arbeidsgiveren og banken har rapportert inn tallene. Da er ikke vilkårene i § 12-2 oppfylt.
For næringsdrivende finnes ikke det sikkerhetsnettet. Uteblir meldingen, foreligger det ingen fastsetting, og skjønnsadgangen er åpen.
Veien fram til et skjønn
Et skjønn er sjelden det første som skjer. Rekkefølgen gir deg flere muligheter til å avverge det:
- Leveringsfristen passerer uten at meldingen kommer.
- Skatteetaten sender et betinget vedtak om tvangsmulkt, med en ny frist.
- Kommer meldingen fortsatt ikke, kan grunnlaget fastsettes ved skjønn.
På hvert trinn er utveien den samme: lever. En levert melding med et usikkert tall er et bedre utgangspunkt enn et skjønn — for da er det ditt grunnlag som er utgangspunktet, og du kan rette det etterpå.
Den viktigste konsekvensen
Et skjønnsvedtak er et enkeltvedtak. Det endrer alt om hvordan du kommer videre.
| Ordinær fastsetting | Etter skjønnsvedtak | |
|---|---|---|
| Endre selv (§ 9-4) | Ja, i tre år fra leveringsfristen | Nei — avskåret for det grunnlaget |
| Klage | Nei — det finnes ikke noe vedtak | Ja — seks ukers frist |
Paragraf 9-4 sier selv at endringsretten ikke gjelder grunnlag som er fastsatt av skattemyndighetene. Er du skjønnsfastsatt, kan du derfor ikke bare sende en endringsmelding og rette tallet. Den treårige endringsretten er borte for akkurat det grunnlaget.
Til gjengjeld har du fått noe annet: en klagerett. Nå finnes det et vedtak, med et vedtaksnummer — og da er klage riktig spor, ikke feil.
Slik klager du
Klagefristen er seks uker, jf. § 13-4 første ledd. Det er en kort frist, og den løper uansett om du har fått tak i regnskapsføreren din eller ikke.
Kravene til formen står i § 13-5. Klagen skal:
- sendes til organet som traff vedtaket
- være skriftlig
- vise til vedtaket den gjelder
- inneholde bestemte påstander og redegjøre for de forholdene påstandene bygger på
«Bestemte påstander» er ikke en formalitet. En klage som sier at skjønnet er for høyt, er svak. En klage som sier hva grunnlaget skal være, og legger fram tallene og dokumentasjonen som viser det, er en klage. Er det mangler ved klagen, settes det en kort frist for retting.
Klageinstansen er Skatteklagenemnda, jf. § 13-3 annet ledd, og sakene forberedes av sekretariatet. Gjelder klagen mindre beløp, kan Skattedirektoratet være klageinstans. Klageinstansens vedtak kan ikke påklages videre.
Er fristen på seks uker oversittet, kan klagen likevel tas under behandling dersom det er grunn til det — det ses blant annet hen til klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning. Men det finnes en absolutt yttergrense: klagen kan ikke tas under behandling dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. Mer om klagesporet står under klage på skatteoppgjøret.
Skjønn er ikke det samme som mistanke
Et skjønnsvedtak er ikke en beskyldning om unndragelse. Det er en mekanisme for å få fastsatt en skatt når grunnlaget mangler. Tilleggsskatt er en separat vurdering, med egne vilkår.
Men et skjønn kan komme sammen med annet — kontroll, varsel, tilleggsskatt — og da er det verdt å holde sporene fra hverandre. Et varsel besvares med tilsvar. Et vedtak påklages. Og opplysninger du sitter på, hører hjemme i begge.
Dette er generell informasjon, ikke individuell skatterådgivning. Det er Skatteetaten og klageinstansen som avgjør din sak. Har du mottatt et skjønnsvedtak, er seksukersfristen kort — ta kontakt tidlig, og vurder profesjonell bistand hvis beløpene er av betydning. Har du fortsatt en melding du kan levere, er det som regel den enkleste veien ut.
Spørsmål og svar
Når kan Skatteetaten skjønnsfastsette skatten min?
Når det ikke foreligger noen fastsetting etter kapittel 9, eller når leverte meldinger ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på.
Kan jeg endre et skjønn med endringsmelding?
Nei. Egenendring etter § 9-4 gjelder ikke grunnlag som er fastsatt av skattemyndighetene. Du må klage, og fristen er seks uker.
Kan jeg bli skjønnsfastsatt selv om jeg leverte?
Ja, hvis den leverte meldingen ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på.
Hvem behandler klagen?
Skatteklagenemnda, med saksforberedelse i sekretariatet. Gjelder klagen mindre beløp, kan Skattedirektoratet være klageinstans. Klageinstansens vedtak kan ikke påklages videre.