Standardfradraget for hjemmekontor er 2 192 kroner for inntektsåret 2025. Men for vanlige lønnstakere gir det ingenting ekstra, og grunnen står i selve forskriften: for lønnstakere inngår kostnadene i minstefradraget. Fradraget er i praksis for næringsdrivende.
Dette er blant temaene der forventningene og reglene har glidd lengst fra hverandre. Etter årene da svært mange satt hjemme og jobbet, festet det seg en oppfatning om at hjemmekontor er noe man «får fradrag for». For de fleste lønnstakere er ikke det tilfellet, og det er verdt å forstå hvorfor før du bruker en kveld på å regne på kvadratmeter.
Første spørsmål: er du lønnstaker eller næringsdrivende?
Alt begynner her, for de to gruppene møter helt forskjellige regelsett.
Er du lønnstaker, har du en arbeidsgiver som har ansvaret for arbeidsforholdene dine, og du har minstefradraget i skattemeldingen din. Da er hjemmekontor et spørsmål om utgifter i arbeidet — og det møter minstefradraget, som vi kommer til.
Er du næringsdrivende, er bildet et annet. Da er kostnader knyttet til virksomheten en del av regnskapet, ikke en post du krysser av i en forhåndsutfylt melding. Reglene, dokumentasjonskravene og beregningsmåten er egne, og de er gjennomgått nærmere i skatt for næringsdrivende.
Resten av denne artikkelen handler om lønnstakere, som er de aller fleste som stiller spørsmålet.
Minstefradraget er allerede fradraget ditt
Her ligger hele nøkkelen, og den er lettere å se når man ser tallene.
Minstefradraget er et standardisert fradrag som skal dekke utgifter du har i forbindelse med arbeidet. Du får det uten å dokumentere noe som helst, og uten å ha hatt en eneste krone i utgifter.
| Minstefradrag i lønn og trygd | Inntektsåret 2025 | Inntektsåret 2026 |
|---|---|---|
| Sats | 46 % | 46 % |
| Øvre grense | 92 000 kr | 95 700 kr |
Poenget er ikke satsen, men konsekvensen: krever du fradrag for faktiske kostnader i stedet, mister du minstefradraget. Det er ikke noe du får i tillegg — det er et valg mellom to alternativer.
For en lønnstaker som ligger på maksimalt minstefradrag, betyr det at de faktiske utgiftene dine må overstige 92 000 kroner for inntektsåret 2025, eller 95 700 kroner for 2026, bare for å gå i null. Er de lavere, taper du på byttet.
Et hjemmekontor kommer sjelden i nærheten av den summen. Det er derfor svaret for de fleste blir det samme uansett hvor grundig man regner: minstefradraget er større, og da er det minstefradraget som gjelder. Mekanismen er forklart nærmere i artikkelen om minstefradraget.
Dette er også en nyttig ting å ha med seg videre, for den gjelder langt mer enn hjemmekontor. Den samme avveiningen dukker opp hver gang du vurderer å kreve faktiske kostnader i jobben — for eksempel verktøy og utstyr du kjøper selv.
Standardfradraget: 2 192 kroner — og hvem det egentlig er for
Det finnes et standardfradrag for hjemmekontor. Det står i takseringsforskriften § 1-3-26, og for inntektsåret 2025 er det på 2 192 kroner.
Vilkåret er at du bruker minst halvparten av eiendommen til egen bolig, regnet etter utleieverdi. Fradraget dekker da kostnadene som knytter seg til den delen av boligen du bruker i ervervsvirksomheten din. Alternativet er å kreve fradrag for faktiske kostnader knyttet til den delen — det er et enten-eller.
Men les den siste setningen i bestemmelsen, for den er hele poenget: «For lønnstakere inngår kostnadene i minstefradraget.»
Det betyr at standardfradraget i praksis er for næringsdrivende, ikke for lønnstakere. Er du vanlig ansatt med hjemmekontor, er kostnadene dine allerede inne i minstefradraget ditt — du legger ikke 2 192 kroner på toppen. Det er derfor de fleste som leter etter dette tallet, ikke har bruk for det.
Tallet er likevel verdt å kjenne, av to grunner: driver du egen virksomhet fra hjemmet, er det ditt fradrag. Og møter du tallet et annet sted, vet du nå hvilket år det gjelder.
Tre tall i omløp — bare ett av dem er 2025-satsen
| Tall du kan møte | Hva det faktisk er |
|---|---|
| 2 192 kr | Standardfradraget for inntektsåret 2025. Dette er det riktige for oppgjøret du får nå. |
| 2 128 kr | Standardfradraget for inntektsåret 2024. Utdatert, men sirkulerer bredt. |
| 1 850 kr | Ikke et fradrag i det hele tatt. Dette er skattefri godtgjørelse fra arbeidsgiver — en helt annen ordning, som går mellom deg og arbeidsgiveren din. |
Det siste er en felle det er lett å gå i. Søker du på hjemmekontor og skatt, dukker 1 850 kroner opp, og det ser ut som et beløp du kan føre opp i skattemeldingen. Det kan du ikke. Det er noe arbeidsgiveren din eventuelt kan utbetale skattefritt — ikke noe du krever av Skatteetaten.
Satsen for inntektsåret 2026 er ikke fastsatt ennå. Takseringsreglene fastsettes ved utgangen av inntektsåret, så 2026-satsen finnes ikke i juli 2026. Skriver noen den, har de gjettet. Skal du planlegge for 2026, må du vente på den — eller regne med 2025-satsen som et grovt anslag og vite at det er et anslag.
Hjemmekontor: det korte svaret
- Lønnstaker
- Kostnadene inngår i minstefradraget. Standardfradraget kommer ikke i tillegg.
- Standardfradrag, inntektsåret 2025
- 2 192 kr — i praksis for næringsdrivende
- Standardfradrag, inntektsåret 2026
- Ikke fastsatt ennå
- Alternativet
- Fradrag for faktiske kostnader. Enten-eller, ikke begge.
- Terskelen for å bytte, 2025
- Faktiske kostnader må over 92 000 kr for å slå maksimalt minstefradrag
- Terskelen for å bytte, 2026
- Faktiske kostnader må over 95 700 kr
- 1 850 kr
- Skattefri godtgjørelse fra arbeidsgiver — en annen ordning
Fellen: å tro at hjemmekontor er en rettighet
Den vanligste feilen er ikke å regne galt. Den er å ta utgangspunkt i at fradraget finnes, og så lete etter måten å få det på.
Skattemeldingen er ikke en ønskeliste. Et fradrag krever et rettslig grunnlag og en faktisk kostnad — og for lønnstakere krever det i tillegg at kostnaden er stor nok til å slå et minstefradrag du får gratis. At du satt på soverommet med laptopen i 200 dager, er i seg selv ikke noe av dette.
Den andre fellen er å tro at man kan ta begge deler. Man kan ikke føre opp faktiske kostnader og beholde minstefradraget. Det er enten-eller, og for nesten alle lønnstakere er «eller» det dyre valget.
Når det likevel kan være verdt å se nærmere
Det finnes tilfeller der regnestykket ser annerledes ut, og da er det verdt å bruke tid.
Har du lav lønnsinntekt, er minstefradraget ditt tilsvarende lavere — det er 46 % av inntekten, ikke maksbeløpet, når inntekten er lav nok. Da skal det mindre til før faktiske kostnader kan komme over.
Har du uvanlig store og reelle utgifter i arbeidet, samlet sett, kan bildet også snu. Da er det ikke hjemmekontoret alene som avgjør, men summen av alle faktiske kostnader mot minstefradraget.
Og driver du egen virksomhet fra hjemmet, er du som nevnt i et annet regelsett helt fra starten.
I alle tre tilfellene er rådet det samme: regn på det med Skatteetatens gjeldende regler og satser for riktig år, ikke på anslag. Du kan sette opp regnestykket i fradragskalkulatoren for å se hva et fradrag faktisk er verdt for deg.
Hvis du konkluderer med at du har krav på noe
Faktiske kostnader i arbeidet fylles ikke ut på forhånd. Ingen rapporterer inn hvordan du har innredet hjemmet ditt eller hva strømmen kostet. Posten står tom til du fyller den ut, og leveringsfritaket betyr at hvis du ikke leverer, regnes du for å ha gitt opplysningene som allerede står der.
Krever du faktiske kostnader, må du kunne dokumentere dem. Kontroll av fradrag er en av de offisielle årsakene til at et skatteoppgjør blir forsinket, og fradrag som avviker fra det normale er nettopp det som ses på. Uriktige eller ufullstendige opplysninger som kan gi en skattemessig fordel, er grunnlaget for tilleggsskatt.
Har du derimot konkludert feil den andre veien og latt være å kreve noe du hadde rett på, kan du endre skattemeldingen selv i tre år etter leveringsfristen — også etter at oppgjøret har kommet.
Dette er generell informasjon, ikke individuell skatterådgivning. Det er Skatteetaten som fastsetter skatten din og avgjør om vilkårene er oppfylt i ditt tilfelle.
Spørsmål og svar
Får jeg fradrag for hjemmekontor som lønnstaker?
Som regel gir det ingenting ekstra. Minstefradraget dekker allerede utgifter i arbeidet, og krever du faktiske kostnader i stedet, mister du minstefradraget. For inntektsåret 2025 må faktiske kostnader over 92 000 kroner for å slå et maksimalt minstefradrag — for 2026 over 95 700 kroner.
Kan jeg få både minstefradrag og fradrag for faktiske kostnader?
Nei. Det er et valg mellom to alternativer, ikke noe som kommer i tillegg til hverandre. For de aller fleste lønnstakere er minstefradraget det største.
Gjelder det samme for næringsdrivende?
Nei. Næringsdrivende har ikke minstefradrag i næringsinntekten, og kostnader i virksomheten følger et eget regelsett med egne dokumentasjonskrav.
Hva er standardfradraget for hjemmekontor?
2 192 kroner for inntektsåret 2025. Men for lønnstakere inngår kostnadene i minstefradraget, så fradraget er i praksis for næringsdrivende. Satsen for inntektsåret 2026 er ikke fastsatt ennå — takseringsreglene kommer ved utgangen av inntektsåret.
Er satsen 2 128 eller 2 192 kroner?
2 192 kroner er inntektsåret 2025 — det er den som gjelder for skatteoppgjøret du får nå. 2 128 kroner var satsen for inntektsåret 2024, og den ligger fortsatt igjen i mange artikler.
Hva er de 1 850 kronene jeg har lest om?
Det er skattefri godtgjørelse fra arbeidsgiver — en helt annen ordning enn fradraget. Det er ikke et beløp du fører opp i skattemeldingen, men noe arbeidsgiveren din eventuelt kan utbetale skattefritt.