Fradrag for verktøy og utstyr

Av Skattepenger.no-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Kjøper du verktøy eller utstyr du trenger i jobben, og betaler det av egen lomme, kan kostnaden gi fradrag. Men den kommer ikke i tillegg til minstefradraget — den erstatter det. Og minstefradraget er stort nok til at byttet nesten alltid er tapsbringende.

Dette er en av de mest lærerike postene i hele skattemeldingen, fordi den lærer deg noe som gjelder langt utover verktøy: i det øyeblikket du krever faktiske kostnader i arbeidet, gir du fra deg et fradrag du fikk gratis.

Minstefradraget er allerede fradraget for utgifter i jobben

Start her, for uten dette blir resten meningsløst.

Minstefradraget er et standardisert fradrag som skal dekke utgifter du har i forbindelse med arbeidet. Du får det uten å dokumentere noe, uten å søke, og uten å ha hatt en eneste krone i utgifter. Det ligger der allerede.

Fradraget er 46 % av lønnsinntekten, men aldri mer enn øvre grense. Tjener du nok til å treffe taket, har du altså 92 000 kroner i fradrag for inntektsåret 2025 — for utgifter du kanskje ikke har hatt.

Terskelen: hva verktøyet må koste før det lønner seg

Når det er et valg mellom to størrelser, blir spørsmålet enkelt: hvilken er størst?

Ligger du på maksimalt minstefradrag, må de samlede faktiske kostnadene dine i arbeidet overstige 92 000 kroner for inntektsåret 2025, eller 95 700 kroner for inntektsåret 2026, bare for at byttet skal gå i null. Under det taper du.

Sett det opp mot virkeligheten. En verktøykasse til 6 000 kroner, en drill til 3 500, arbeidsklær til 4 000 — det høres ut som mye penger, og det er det. Men det er ikke i nærheten av 92 000 kroner. Fører du opp de faktiske kostnadene og mister minstefradraget, har du byttet bort 92 000 kroner i fradrag mot 13 500. Regnet i skatt, med 22 % på alminnelig inntekt, byttet du bort 20 240 kroner i lavere skatt mot 2 970.

Det er derfor svaret for de aller fleste lønnstakere blir det samme uansett hvor mye verktøy de kjøper: minstefradraget er større. Hele mekanismen er gjennomgått i artikkelen om minstefradraget.

Når regnestykket faktisk kan snu

Det finnes tilfeller der det er verdt å regne ordentlig, og de er verdt å kjenne.

Lav lønnsinntekt

Minstefradraget er 46 % av inntekten, ikke maksbeløpet, når inntekten er lav nok. Har du jobbet en del av året, eller hatt lav lønn, er minstefradraget ditt tilsvarende mindre — og da skal det mindre til før faktiske kostnader kan komme over. Terskelen er ikke 92 000 kroner for alle; den er 46 % av din lønn, opp til taket.

Store, reelle kostnader samlet

Det er summen av alle faktiske kostnader i arbeidet som møter minstefradraget, ikke verktøyet alene. Har du et yrke der du selv holder betydelig utstyr, kan totalen se annerledes ut enn en enkelt verktøykasse gjør.

Du er ikke lønnstaker

Dette er den viktigste avgrensningen. Driver du egen virksomhet, er utstyr en kostnad i virksomheten, ikke en post som konkurrerer med et minstefradrag i lønn. Da gjelder et helt annet regelsett, med egne krav til dokumentasjon og behandling over tid. Se skatt for næringsdrivende for det bildet.

Du kan sette opp ditt eget regnestykke i fradragskalkulatoren og se hva de to alternativene faktisk er verdt for deg.

Fellen: å tro at man får begge deler

Den vanligste feilen på dette området er ikke å regne galt. Det er å ikke vite at det er et regnestykke i det hele tatt.

Forestillingen er at minstefradraget er noe alle får, og at kvitteringene dine kommer på toppen. Slik er det ikke. Krever du faktiske kostnader, tas minstefradraget bort. Man kan ikke ha begge, og det er nettopp derfor de færreste bør kreve faktiske kostnader.

Den nest vanligste feilen er å regne med kostnader arbeidsgiveren har dekket. Betaler arbeidsgiveren for verktøyet, har ikke du hatt kostnaden — og da har du ikke noe fradrag. Det er ingen regel som er streng her; det er bare at du ikke kan trekke fra penger du ikke har brukt.

Samme avveining møter du hvis du vurderer fradrag for hjemmekontor. Konklusjonen blir som regel den samme, og av samme grunn.

Hva som overhodet kan telle med

Skulle du være i en av situasjonene der regnestykket kan snu, er utgangspunktet at kostnaden må være knyttet til arbeidet ditt. Utstyr du kjøper til privat bruk, er privat forbruk uansett hvor nyttig det er — og ting du bruker både privat og i jobben, er ikke rett fram.

Hvilke kostnader som kan føres, og hvordan større anskaffelser skal behandles, må du sjekke hos Skatteetaten for det inntektsåret det gjelder. Vi oppgir ingen beløpsgrenser her, fordi et utdatert tall er verre enn intet tall — og det er ditt navn som står på skattemeldingen.

Krever du det, må du kunne vise det

Faktiske kostnader fylles ikke ut på forhånd. Ingen rapporterer inn hva du har kjøpt. Posten står tom, og leveringsfritaket gjør at hvis du ikke leverer, regnes du for å ha gitt opplysningene som allerede står der.

Fører du opp faktiske kostnader, må du kunne dokumentere dem. Fradrag som avviker fra det normale, er nettopp det Skatteetaten kontrollerer, og kontroll av fradrag er en av de offisielle årsakene til at et skatteoppgjør blir forsinket. Uriktige eller ufullstendige opplysninger som kan gi en skattemessig fordel, er grunnlaget for tilleggsskatt.

Har du derimot konkludert feil den andre veien, kan du endre skattemeldingen selv i tre år etter leveringsfristen — for inntektsåret 2025 til og med 30. april 2029 for lønnstakere.

Dette er generell informasjon, ikke individuell skatterådgivning. Det er Skatteetaten som fastsetter skatten din og avgjør om vilkårene er oppfylt i ditt tilfelle.

Spørsmål og svar