Livsopphold og betalingsevne

Av Skattepenger.no-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Livsoppholdssatsene bestemmer hvor mye du skal sitte igjen med til å leve for når noen krever inn penger av deg med tvang. Fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kroner i måneden for en enslig skyldner og 9 644 kroner for gift eller samboende. Boutgifter kommer i tillegg – det er den delen folk oftest misforstår.

Dette er generell informasjon om hvordan satsene er bygd opp, ikke individuell økonomisk rådgivning. Har du betalingsproblemer, er det viktigste rådet uansett det samme: ta kontakt tidlig med dem du skylder penger. Valgmulighetene blir færre jo lenger et krav får ligge.

Hva satsene er, og hva de brukes til

Livsoppholdssatsene står i forskrift om livsoppholdssatser, med hjemmel i dekningsloven § 2-7 og gjeldsordningsloven § 4-3. De brukes når betalingsevnen din skal beregnes – typisk ved utleggstrekk i lønn og ved gjeldsordning.

Tanken bak dem er enkel: en innkrever kan ikke ta så mye at du ikke har noe å leve for. Satsene er gulvet. Det som eventuelt er igjen over gulvet, er det som kan trekkes.

At satsen er lavere for gift eller samboende, er ikke en straff. Det bygger på at to som deler husholdning har lavere utgifter per person enn én som bor alene.

Tillegg for barn

Forsørger du barn, kommer et tillegg per barn, og det øker med alderen:

Har du barn du har samvær med uten å bo sammen med dem, gis et eget samværstillegg. Det avhenger av samværsklasse – det finnes fire – og av barnets alder, og utgjør mellom 386 og 4 038 kroner i måneden.

Fra og med det fjerde barnet, og fra og med det tredje samværsbarnet, reduseres tillegget med 20 prosent.

Fellen: satsene dekker ikke der du bor

Dette er det viktigste punktet i hele artikkelen, og det er også det som skaper mest forvirring.

Ser du tallet 11 388 kroner og tenker «det er umulig å leve av i måneden», har du lest det som et totalbeløp. Det er det ikke. Satsen er ment å dekke mat, klær, husholdningsartikler, telefon, avis, fritid og offentlig transport – ikke taket over hodet.

Et forenklet bilde av hvordan et trekk regnes ut ser dermed slik ut: inntekten din, minus livsoppholdssatsen, minus dokumenterte boutgifter, minus eventuelle tillegg for barn. Det som står igjen, er utgangspunktet for hva som kan trekkes.

Derfor er dokumentasjonen av boutgiftene ikke en formalitet. Den er direkte avgjørende for hvor mye du sitter igjen med. En grundigere gjennomgang av satsene og hvordan de brukes finner du hos Livsopphold.com.

Satsene endrer seg hver 1. juli

Satsene justeres årlig etter konsumprisindeksen, med virkning fra 1. juli. Det betyr to ting som er verdt å merke seg.

For det første: tall du finner i eldre artikler eller gamle vedtak er nesten alltid utdaterte. Satsene over gjelder fra 1. juli 2026.

For det andre: justeringen skjer ikke automatisk i et løpende trekk. Endrer satsen seg, eller endrer situasjonen din seg, er det noe som må fanges opp. Har du fått barn, flyttet, blitt separert eller fått høyere husleie siden trekket ble fastsatt, er beregningen bygget på gamle forutsetninger.

Betalingsevne handler om mer enn satsen

Livsoppholdssatsen er et regneteknisk gulv. Betalingsevne er noe litt annet: det er hva du faktisk klarer å betale når alle forpliktelsene dine ses under ett.

Fra 2026 kreves alle krav mot en person inn i ett samordnet utleggstrekk. Skatteetaten, Statens innkrevingssentral, NAV Innkreving, den alminnelige namsmannen og kommunene trekker ikke lenger hver for seg. Blir et nytt samordnet trekk besluttet, opphører alle gamle trekk – kravene består, men trekket samordnes. Arbeidsgiveren din betaler til Skatteetaten, som fordeler videre. Ordningen har en overgangsperiode ut 2029.

Det er en betydelig forbedring for skyldnere. Tidligere kunne flere innkrevere hver for seg mene at det var rom for et trekk, uten å se helheten. Hvordan trekket fungerer i praksis, går vi gjennom i utleggstrekk i lønn og i tvangsinnkreving av restskatt.

Hvis det er skattekravet som er problemet

Handler betalingsproblemet om restskatt, finnes det en vei som er langt bedre enn å la kravet ligge: en betalingsavtale.

Innkrevingsmyndigheten kan etter innkrevingsloven § 17 tilby en betalingsavtale «når den finner det hensiktsmessig». Legg merke til ordlyden – det er en mulighet, ikke en rettighet. Avgjørelsen er ikke et enkeltvedtak, og det er derfor ingen ordinær klagerett på den.

Det siste punktet er verdt å ta på alvor: en søknad stopper ikke rentene. Det er et argument for å søke tidlig, ikke for å vente.

Ettergivelse er noe helt annet, og terskelen er høy. Etter innkrevingsloven § 19 kreves det at du er «varig ute av stand til å betale» på grunn av «særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker». Er betalingsevnen bare midlertidig svekket, er det en betalingsavtale som er den aktuelle veien – ikke ettergivelse. Vi går gjennom begge i betalingsavtale med Skatteetaten og i klarer du ikke å betale restskatten.

Og skattepengene?

Har du gjeld til det offentlige og samtidig penger til gode, kan tilgodebeløpet bli motregnet før det når kontoen din. Da kommer det mindre enn ventet – eller ikke i det hele tatt. Se motregning av skattepenger og kan namsmannen ta skattepengene.

Er situasjonen din slik, er ikke prioriteringsspørsmålet det samme som for andre. Da handler det ikke om hvor pengene gir best avkastning, men om hvilke krav som får alvorligst konsekvenser. Et budsjett er utgangspunktet for begge deler – og det er uansett noe du trenger for å søke om en betalingsavtale. Er det dyr forbruksgjeld som er kjernen i problemet, er det den som koster mest per måned.

Det er Skatteetaten som fastsetter skatten din og som avgjør en søknad om betalingsavtale. Ingen artikkel kan si hva utfallet blir i din sak.

Spørsmål og svar