Skatt på arv og gave

Av Skattepenger.no-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Det er ingen arveavgift i Norge i dag; den ble avviklet med virkning fra 1. januar 2014. Å arve eller få en gave utløser i seg selv ingen regning fra Skatteetaten. Som hovedregel overtar du givers skattemessige inngangsverdi, slik at skatten kan dukke opp senere ved et salg – men arver du bolig eller hytte som avdøde kunne solgt skattefritt, gjelder det motsatte.

Det er dette som gjør arv og gave til et tema der folk gjetter feil i begge retninger. Noen tror avgiften fortsatt finnes. Andre hører om kontinuitet og tror de har arvet en skatteregning de i realiteten ikke har.

Arveavgiften finnes ikke – siden 1. januar 2014

La oss slå det fast først, fordi nettet fortsatt er fullt av stoff om satser, fribeløp og avgiftsklasser: det er ingen arveavgift i Norge i dag. Du skal ikke beregne noen prosent av arven, og du skal ikke sende inn noen avgiftsmelding.

Arveavgiftsloven fra 1964 ble opphevet ved lov 13. desember 2013 nr. 110. Opphevelsen gjelder «for gaver som ytes 1. januar 2014 eller senere og arv etter dødsfall som skjer 1. januar 2014 eller senere». Datoen er verdt å merke seg: er dødsfallet eller gaven fra 2014 eller senere, er avgiften ikke et tema i det hele tatt.

Arven eller gaven er heller ikke inntekt for deg. Får du 500 000 kroner av foreldrene dine, skal ikke beløpet inn i inntekten din og beskattes med 22 prosent. Så langt er det gode nyheter, og de er ekte.

Hovedregelen: du overtar givers inngangsverdi

Hovedregelen ved arv og gave er kontinuitet. Skatteloven § 9-7 første ledd sier det slik: «Dødsbo og enearving skal tre inn i arvelaters inngangsverdier, skjermingsgrunnlag, negativ beregnet personinntekt og øvrige skattemessige posisjoner (skattemessig kontinuitet).» Får du en gave, trer du tilsvarende inn i givers posisjoner etter tredje ledd.

Litt forenklet: du overtar ikke bare eiendelen, du overtar også historikken til eiendelen – blant annet inngangsverdien, altså det beløpet en fremtidig gevinst skal måles mot. Gevinsten nullstilles ikke når eiendelen skifter hender. Den følger med.

Konsekvensen er en tidsforskyvning, ikke et fritak. Du fikk noe uten å betale skatt, og det stemmer. Men selger du senere, beregnes gevinsten din fra givers inngangsverdi – ikke fra verdien den dagen du arvet.

Unntaket som snur konklusjonen for de fleste

Og så kommer det som gjør at avsnittet over sannsynligvis ikke gjelder deg.

Skatteloven § 9-7 femte ledd: «Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder ikke for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk eller skogbruk, når arvelater eller giver kunne realisert slike eiendommer uten gevinstbeskatning.»

Les den setningen én gang til, for den er nøyaktig motsatt av det folk frykter. Kontinuitet gjelder ikke for boligen. Kunne avdøde ha solgt boligen skattefritt – fordi kravene til botid og eiertid var oppfylt – arver du ikke den latente gevinsten. Du får i stedet omsetningsverdien på arvetidspunktet som din inngangsverdi. Dette kalles diskontinuitet, og det har gjeldt fra og med inntektsåret 2014.

Dette er grunnen til at den vanligste arven – en bolig – som regel ikke gir deg en skjult skatteregning. Vilkåret er at giveren eller avdøde selv kunne solgt skattefritt. Var boligen leid ut hele tiden, eller var det en sekundærbolig avdøde aldri bodde i, er vilkåret ikke oppfylt, og da er vi tilbake til hovedregelen om kontinuitet.

Unntaket gjelder fire typer eiendom: bolig, fritidsbolig, alminnelig gårdsbruk og skogbruk. Aksjer, bankinnskudd, kunst og alt annet følger hovedregelen om kontinuitet – der arver du inngangsverdien, uansett.

Det praktiske rådet gjelder derfor fortsatt: finn ut hva givers inngangsverdi var, mens noen fortsatt vet det. Kjøpekontrakten fra 1987, byggeregnskapet fra påbygget, kjøpskursen på aksjene. Den dokumentasjonen er lettere å finne mens giveren lever enn tjue år senere – og for alt som ikke er bolig, er den avgjørende.

Bolig og hytte

Bolig og hytte er det arv og gave oftest handler om, og som vi så over, er det også der unntaket slår inn.

Nøkkelspørsmålet er ikke hva du gjør med boligen, men om giveren eller avdøde kunne solgt den skattefritt. For bolig krever skattefritt salg eiertid på mer enn ett år og botid i minst ett av de to siste årene før salget. For fritidsbolig kreves bruk som egen fritidsbolig i minst fem av de siste åtte årene, og at salget skjer mer enn fem år etter at eiendommen ble kjøpt.

Var de vilkårene oppfylt for avdøde, får du omsetningsverdien som inngangsverdi. Var de ikke det, arver du inngangsverdien. Det er der hele forskjellen ligger, og det er verdt å avklare før et salg. Se skatt ved boligsalg og hytte og skatt.

Et poeng som ofte overses: overtar du en bolig du ikke skal bo i selv, blir den en sekundærbolig for deg. Det har umiddelbar betydning i formuesskatten – og det har ingenting med inngangsverdien å gjøre. De to spørsmålene er uavhengige.

Arv gir formue – og formue kan gi formuesskatt

Dette er den skatten som kommer med en gang, og den glemmes lett i et dødsbooppgjør.

Arvet formue er formue. Den inngår i grunnlaget ditt for formuesskatt fra det tidspunktet den er din.

Hvor mye arven øker grunnlaget ditt, avhenger av hva du arvet. Ikke alt verdsettes likt. For inntektsåret 2025 gjelder disse andelene:

Legg merke til forskjellen mellom primær- og sekundærbolig. Arver du barndomshjemmet og ikke flytter inn, teller det med full verdi i formuen din – i motsetning til boligen du selv bor i. Arver du bankinnskudd, teller de også fullt ut.

Samlet formuesskatt er uendret fra 2025 til 2026: 1,00 prosent i trinn 1 og 1,10 prosent i trinn 2. At satsen til staten økte i 2026, betyr ikke at skatten økte – den kommunale satsen ble redusert tilsvarende. Det som faktisk endret seg, var bunnfradraget.

Arvede aksjer

Arver du aksjer, er det verdt å vite hva et fremtidig salg koster. Gevinst på aksjer oppjusteres med en faktor på 1,72, i både 2025 og 2026, før den beskattes med 22 prosent. Effektiv skattesats blir dermed 37,84 prosent i begge år.

Skjermingsfradraget reduserer dette, men merk: skjermingsrenten for aksjer var 3,6 prosent for inntektsåret 2025, mens renten for inntektsåret 2026 ikke er fastsatt ennå – den fastsettes i januar 2027. Ser du en kalkulator som bruker 3,6 prosent for 2026, bruker den et tall som ikke finnes. Se aksjer, utbytte og skatt.

Skattemeldingen din

Her er et punkt det er verdt å ta på alvor. Mye i skattemeldingen er forhåndsutfylt fordi andre har rapportert det inn. En arv er ikke nødvendigvis blant dem.

Er noe ikke forhåndsutfylt, er det ditt ansvar å føre det opp. Formue du har arvet, skal med i formuesoppstillingen din. Gjør du en feil her, er det verdt å vite at du kan endre skattemeldingen selv i tre år fra leveringsfristen – for inntektsåret 2025 til og med 30. april 2029 for lønnstakere. Oppdager du at noe har vært utelatt over flere år, finnes frivillig retting, som gir ny fastsetting uten tilleggsskatt.

Gjelder dødsfall og selve booppgjøret, se skatt ved dødsfall.

Spørsmål og svar

Det er Skatteetaten som fastsetter skatten din og som avgjør din sak. Dette er generell informasjon, ikke individuell skatterådgivning. Er beløpene store, er dette et område der det lønner seg å søke hjelp før du handler.