Skatt ved dødsfall

Av Skattepenger.no-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Et dødsfall setter ikke skatteplikten på pause. Skattemeldingen for avdøde skal leveres, oppgjøret kommer, og penger til gode eller restskatt håndteres i boet. Én regel er verdt å kjenne når man sitter med papirer man ikke helt har oversikt over: tilleggsskatt fastsettes ikke når den skattepliktige er død.

Dette er en artikkel om hovedreglene, skrevet nøkternt. Selve skifteoppgjøret har sitt eget regelverk, og der bør du søke hjelp framfor å gjette.

Regelen som gir litt luft

Skatteforvaltningsloven § 14-4 lister opp tilfellene der tilleggsskatt ikke skal fastsettes. Bokstav f er kort:

Tilleggsskatt fastsettes ikke … når den skattepliktige er død.

Det er verdt å vite, fordi frykten for å gjøre noe galt på vegne av en annen er reell når du sitter med en skattemelding for et helt liv du ikke har full oversikt over. Tilleggsskatt ilegges ellers med 20 prosent, eller 10 prosent når opplysningene også er rapportert av arbeidsgiver eller andre.

Vær presis om hva regelen dekker: den gjelder tilleggsskatt for den som er død. Den er ikke en generell frikjennelse for alt som skjer i et bo, og den er ikke en grunn til å la være å levere. Renter løper som før, og kravet består.

Skattemeldingen skal leveres

For dødsåret skal det leveres skattemelding for avdødes inntekt og formue. Fristene er de vanlige.

Merk fellen som gjelder alle: søknadsfristen for utsettelse er leveringsfristen. Du kan ikke søke etter at fristen er gått. Søknad på nett innvilges automatisk, og du får én måned – lengre gis ikke.

Her er et punkt som fortjener oppmerksomhet i akkurat denne situasjonen. Skatteforvaltningsloven § 8-2 fjerde ledd sier at lønnstakere og pensjonister som mottar forhåndsutfylt skattemelding, kan la være å levere når meldingen er riktig og fullstendig utfylt – og at den som ikke leverer innen fristen, anses for å ha gitt de opplysningene som framgår av den forhåndsutfylte skattemeldingen.

Det betyr at stillhet er et svar. Leverer ingen noe, er den forhåndsutfylte meldingen lagt til grunn som om den var levert. Er den riktig, er det uproblematisk. Er den ufullstendig – og det er den ofte i et dødsår, med utbetalinger som stopper midt i året og eiendeler som skifter hender – bør noen se på den.

Til gjengjeld beskytter § 14-4 bokstav a den som bruker leveringsfritaket: tilleggsskatt fastsettes ikke av riktige og fullstendige opplysninger som er forhåndsutfylt.

Oppgjøret kommer, som for alle andre

Skatteetaten behandler skattemeldingene fortløpende, og oppgjøret kommer når meldingen er ferdigbehandlet. Det finnes ingen puljer og ingen fast dato – Skatteetaten sier selv at de ikke kan gi en konkret dato.

Det finnes derimot en ytre grense: etter skatteforvaltningsloven § 9-3 tredje ledd kan melding om skatteoppgjør ikke sendes senere enn 1. desember i skattefastsettingsåret. Er en endringssak ikke ferdig innen da, gis et foreløpig skatteoppgjør. Se siste frist: 1. desember.

Penger til gode

Er det penger til gode, er det ett praktisk forhold som stopper flere utbetalinger enn noe annet: kontonummeret.

Skatteetaten er tydelig: har de ikke kontonummeret, kan de ikke utbetale pengene. Da sendes det et eget brev i stedet. Avdødes egen konto er som regel avsluttet av banken, og det er nettopp derfor dette treffer dødsbo oftere enn andre. Se kontonummer for skattepengene og ingen konto registrert.

Noen grenser er verdt å kjenne:

• Tilgodebeløp under 100 kroner utbetales ikke, og godskrives ikke til senere bruk
• Restskatt under 100 kroner, inkludert renter, trenger ikke betales
• Rentegodtgjørelsen på penger til gode var 3,12 prosent for inntektsåret 2025

Mer om beløpsgrensene i små beløp: grensene som gjelder.

Blir beløpet mindre enn ventet, kan årsaken være motregning mot annen gjeld til det offentlige. Fra 1. januar 2026 hjemles motregning i innkrevingsloven § 21. Beslutningen regnes ikke som enkeltvedtak, så det er ingen ordinær forvaltningsklage – men den kan påklages etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16, og Innkrevingsmyndigheten skal så snart som mulig underrette skyldneren.

Restskatt

Viser oppgjøret restskatt, gjelder de vanlige forfallsreglene. Skattebetalingsloven § 10-21 sier at restskatt for personlige skattytere forfaller tre uker etter at skatteoppgjøret ble sendt, men tidligst 20. august i skattefastsettingsåret. Er beløpet 1 000 kroner eller mer, deles det i to like store terminer, med annen termin fem uker senere. For inntektsåret 2025 er datoene 20. august og 24. september 2026 for de fleste.

Og merk annet ledd, som er en felle uansett hvem som betaler: betales ikke første termin ved forfall, forfaller annen termin samtidig med første. Se når restskatten forfaller.

Det vi ikke går inn i her

Reglene om dødsbo, skifte, uskifte, hvem som kan handle på boets vegne og hvordan ansvaret for avdødes gjeld fordeles, er et eget rettsområde. Vi oppgir ingen regler for det her, fordi vi bare gjengir det vi har verifisert mot Skatteetaten og Lovdata.

Det er ikke en detalj – det avgjør hvem som skal levere, hvem som kan motta pengene og hvem som svarer for kravene. Skatteetaten og domstolene har veiledningen du trenger, og i et bo med verdier av betydning er dette et sted å be om hjelp tidlig.

For det som skjer med eiendelene etterpå, se skatt på arv og gave. Hovedpoenget der er verdt å ta med seg allerede nå: det er ingen arveavgift, men arvingene overtar som hovedregel givers inngangsverdi – og da kan skatten komme senere, ved et salg.

Spørsmål og svar

Det er Skatteetaten som fastsetter skatten og som avgjør saken. Dette er generell informasjon, ikke individuell skatterådgivning eller juridisk bistand i et skifteoppgjør.